Forsiktighetsregler: Bruk av betablokkere innebærer fare for å utløse eller forverre hjertesvikt eller obstruktiv lungesykdom. Pasienter med nedsatt kontraksjonskraft, særlig eldre, må undersøkes regelmessig mht. utvikling av hjertesvikt. Betablokkere kan brukes med forsiktighet ved kompensert hjertesvikt. Betablokkere har negativ inotrop effekt, men påvirker ikke den positive inotrope effekt av digitalis. Ved hjerteblokk grad I må betablokkere brukes med forsiktighet pga. sin negative effekt på overledningstid. Dosejustering ved symptomgivende bradykardi. Bronkospasme forårsaket av propranolol kan vanligvis reverseres med beta₂-agonist og/eller et teofyllinderivat. Preparatet kan maskere eller endre symptomer på hypoglykemi (spesielt takykardi) og forårsaker i enkelte tilfeller hypoglykemi, selv hos ikke-diabetikere, f.eks. nyfødte, spedbarn, barn, eldre, pasienter som får hemodialyse eller pasienter med kronisk leversykdom og ved overdosering. Krampe og/eller koma forårsaket av alvorlig hypoglykemi er sett i svært sjeldne enkeltstående tilfeller. Forsiktighet må utvises ved samtidig hypoglykemibehandling av diabetikere. Preparatet kan forlenge den hypoglykemiske virkningen av insulin. Betablokkere kan maskere tegn på tyreotoksikose, men thyreoideafunksjonsprøver endres ikke. Hos betablokkerte pasienter med anafylaktisk reaksjon på ulike allergener, kan den anafylaktiske reaksjon forsterkes. Adrenalin i vanlige doser vil i slike tilfeller ikke alltid gi den ventede effekt. Betablokkere kan forverre arteriell insuffisiens, psoriasis og myasthenia gravis. Forsiktighet må utvises ved generell anestesi av pasienter som bruker betablokkere. Rapporter kan tyde på at behandling med propranolol kan øke risikoen for encefalopati. Forsiktighet bør utvises ved metabolsk acidose og ved samtidig behandling med inhalasjonsanestetika eller kalsiumantagonister. Ved behandling av pasienter med feokromocytom må betablokkerende behandling ikke påbegynnes før pasienten har fått alfablokkerende medikasjon 1-3 døgn på forhånd. Behandlingen bør være instituert på sykehus. Ved hypertensive kriser ved feokromocytom er behandlingen kun indisert når det foreligger takykardi. Seponering bør foregå langsomt. Ved seponering hos pasienter som bruker både betablokkere og klonidin, må betablokkeren seponeres gradvis flere dager før klonidin seponeres. Ved erstatning av klonidin med en betablokker er det tilsvarende viktig å seponere klonidin gradvis og starte med betablokkerbehandling flere dager etter at klonidin er seponert. Pasienter bør informeres om at propranolol kan gi bivirkninger som svimmelhet og tretthet, særlig i starten av behandlingen, og at dette kan nedsette reaksjonsevnen.