Forsiktighetsregler: Bør gis med forsiktighet til pasienter med kardiovaskulære sykdommer, Reynauds syndrom, magesår, gastrointestinale blødninger og en forhistorie med alvorlige psykiske lidelser. Særlig forsiktighet må utvises når pasienten samtidig tar psykoaktive medisiner. Funksjonssvikt i nyrene har ikke vist seg å påvirke kabergolins kinetikk. Symptomatisk hypotensjon kan oppstå, og særlig forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av andre preparater med kjent blodtrykkssenkende effekt. Etter behandling bør graviditet unngås i minst én måned. Kabergolin kan forårsake søvnighet. Episoder med plutselig innsettende søvn har forekommet ved Parkinsons sykdom. Pasienten må informeres om dette og rådes til forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Pasienter som har opplevd å bli søvnig av behandlingen eller har opplevd episoder med plutselig inntredende søvn må avstå fra å kjøre bil eller delta i aktiviteter der nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død (f.eks. betjening av maskiner). Dosereduksjon eller seponering bør vurderes i slike tilfeller. Fibrotiske serøse inflammatoriske lidelser som pleuritt, pleuraeffusjon, pleural fibrose, pulmonal fibrose, perikarditt, perikardialeffusjon, kardial valvulopati med affeksjon av en eller flere klaffer (aortaklaff, mitralklaff og tricuspidalklaff) eller retroperitonealfibrose har oppstått etter langvarig bruk av ergotderivater med agonistisk effekt på serotonin 5HT_2B-reseptoren, som f.eks. kabergolin. I noen tilfeller har seponering av kabergolin resultert i bedring av tegn og symptomer på kardial valvulopati. Det er sett at erytrocyttsedimenteringshastigheten (SR) har vært unormalt forhøyet ved pleural effusjon/fibrose. Pasienten bør undersøkes med røntgen thorax dersom SR øker til unormalt høye verdier som ikke kan forklares. Det er en sammenheng mellom valvulopati og kumulative doser. Pasienten skal derfor behandles med laveste effektive dose. Ved hver kontroll av pasienten skal nytte/risiko-profilen ved kabergolinbehandling revurderes for å avgjøre om fortsatt behandling er forsvarlig. Før oppstart av langtidsbehandling: Kardiovaskulær undersøkelse, inkl. ekkokardiogram skal gjennomføres for alle pasienter for å vurdere mulighet for asymptomatisk valvulær sykdom. Undersøkelse av SR eller andre inflammatoriske markører, lungefunksjon/røntgen thorax og nyrefunksjon er også nyttig. Det er ikke kjent hvorvidt kabergolinbehandling kan forverre den underliggende sykdommen hos pasienter med valvulær regurgitasjon. Pasienten skal ikke behandles med kabergolin dersom fibrotisk klaffesykdom påvises. Under langtidsbehandling: Fibrotisk sykdom kan utvikles gradvis, og pasienten bør undersøkes jevnlig for mulige manifestasjoner av progressiv fibrose. En bør være oppmerksom på tegn og symptomer på: Pleuropulmonal sykdom, som dyspné, kortpustethet, vedvarende hoste eller brystsmerter. Nedsatt nyrefunksjon eller urethral/abdominal vaskulærobstruksjon som kan oppstå med smerter i lende/flanke, og ødemer i nedre ekstremiteter, så vel som mulige abdominale masser eller ømhet som kan tyde på retroperitoneal fibrose. Hjertesvikt, ettersom tilfeller av valvulær- og perikardial fibrose ofte manifesteres som hjertesvikt. Valvulær fibrose (og konstriktiv perikarditt) bør utelukkes ved slike symptomer. Det er viktig at det utføres egnet klinisk monitorering med tanke på å diagnostisere ev. utvikling av fibrotisk sykdom. Det første ekkokardiogrammet skal gjennomføres 3-6 måneder etter initiering av behandling. Deretter bør hyppighet av monitorering ved ekkokardiogram bestemmes ut fra individuell klinisk vurdering, spesielt med vekt på ovennevnte tegn og symptomer, men ekkokardiogram skal utføres minimum hver 6.-12. måned. Kabergolin skal seponeres dersom ekkokardiogram viser ny eller forverret regurgitasjon, klafferestriksjon eller fortykkelse av klaffen. Behov for annen klinisk undersøkelse (f.eks. fysisk undersøkelse, kardial auskultasjon, røntgen, CT-skanning) må avgjøres individuelt. Egnede tilleggsundersøkelser som SR og serumkreatinin-målinger kan også brukes, hvis nødvendig, for å understøtte diagnosen ved fibrotiske lidelser. Laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel og abort: Kabergolin bør ikke brukes til kvinner med preeklampsi og bør brukes med forsiktighet til pasienter med post partum-hypertensjon. Post partum-blodtrykkssenkning er hovedsakelig asymptomatisk og er ofte sett som engangstilfeller 2-4 dager etter behandling. Blodtrykksfall sees ofte i barselperioden, og mange av de observerte tilfellene er sannsynligvis ikke medikamentinduserte. Periodisk monitorering av blodtrykk, særlig i de første dagene etter behandlingsstart, anbefales. Pga. risiko for blodtrykksfall de første dagene av behandlingen anbefales pasientene å være forsiktige med å gjenoppta aktiviteter som krever raske og presise responser, som å kjøre bil eller håndtere maskiner. Prolaktinom og symptomer på hyperprolaktinemi: Da hyperprolaktinemi med amenoré/galaktoré og infertilitet kan være assosiert med hypofysetumor, bør det gjennomføres en fullstendig undersøkelse av hypofysen før behandlingen startes. Kabergolin gjeninnsetter ovulasjonen og fertiliteten hos kvinner med hyperprolaktinemisk hypogonadisme. Da graviditet kan oppstå før tilbakevendt menstruasjon, anbefales det å ta en graviditetstest minst hver 4. uke i løpet av den amenoréiske periode. Når menstruasjonen er tilbake, anbefales en graviditetstest hver gang en menstruasjonsperiode er forsinket med mer enn 3 dager. Graviditet bør unngås i behandlingsperioden og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Ikke-hormonell prevensjon bør benyttes i denne perioden. Dersom det er ønskelig å unngå graviditet utover denne perioden, bør kvinner fortsatt benytte ikke-hormonell prevensjon inntil menstruasjon og eggløsning igjen uteblir. De fleste kvinner opplever at normal menstruasjonssyklus vedvarer i minst 6 måneder etter seponering. Dersom graviditet inntrer i løpet av behandlingsperioden, bør preparatet seponeres. Kvinner som blir gravide bør monitoreres for å avdekke tegn på hypofyseforstørrelse da allerede eksisterende hypofysetumorer kan utvides i løpet av svangerskapet. Inneholder laktose, og skal ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon. Pasienter som behandles med dopaminagonister, inkl. kabergolin, spesielt ved høye doser, er rapportert å vise tegn på patologisk spilleavhengighet, økt libido og hyperseksualitet. Dette har generelt vært reversibelt ved dosereduksjon eller seponering.