T | TABLETTER 0,5 mg: Hver tablett inneh.: Cabergolin. 0,5 mg, lactos.,
const. q.s. | | Indikasjoner: Laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel
og abort. Prolaktinom og symptomer på hyperprolaktinemi. | | Dosering: For å redusere de gastrointestinale bivirkningene,
bør tablettene tas i forbindelse med måltid. Laktasjonshemming av
medisinske grunner etter fødsel og abort: 1 mg (2 tabletter à 0,5
mg) innen 24 timer etter partum, men først etter stabilisering av puls, respirasjon
og andre vitale tegn. Prolaktinom og symptomer på hyperprolaktinemi: Anbefalt
startdose er 0,5 mg pr. uke, gitt som engangsdose eller fordelt på 2 doser
(½ tablett 2 ganger i uken). Den ukentlige dosen økes gradvis, forslagsvis
med 0,5 mg pr. uke med månedlige intervaller, til optimal terapeutisk effekt
oppnås. Den terapeutiske dosen er vanligvis 1 mg pr. uke, men varierer fra
0,25-2 mg pr. uke. Doser opptil 4,5 mg pr. uke har vært brukt av hyperprolaktinemiske
pasienter. Den ukentlige dosen kan administreres som en enkeltdose eller fordeles
på 2 eller flere doser pr. uke, avhengig av pasientens toleranse. Ved ukentlige
doser >1 mg anbefales multiple doseringer, siden enkeltdosering >1 mg er undersøkt
kun hos et lite antall pasienter. Maksimaldosen begrenses til 3 mg pr. dag.
Pasientene bør evalueres under dosejustering for å finne den laveste dosen
som gir ønsket terapeutisk effekt. Monitorering av serumprolaktinnivåene anbefales
hver måned, siden serumprolaktinnivåene vanligvis normaliseres 2-4 uker etter
at effektiv terapeutisk dose er nådd. Etter seponering er det vanlig at pasienter
får tilbakefall av de hyperprolaktinemiske tilstandene. Vedvarende suppresjon
av prolaktinnivåene er derimot vist for noen pasienter. De fleste kvinnene
opplever at normal menstruasjonssyklus vedvarer i minst 6 måneder etter seponering. | | Kontraindikasjoner: Da ergotaminpreparater potenserer psykoser, bør kabergolin,
pga. sin lange halveringstid, ikke anvendes til pasienter med kjent psykose
i anamnesen, eller der risiko for post partum psykose anses å foreligge. Graviditetstoksikose.
Alvorlig leverinsuffisiens. Overfølsomhet for kabergolin, andre ergotalkaloider
eller noen av hjelpestoffene. Tidligere pulmonal, perikardial og retroperitoneal
fibrotisk lidelse. For langtidsbehandling: Kardial valvulopati stadfestet
ved ekkokardiografi før behandlingsstart. |
| Forsiktighetsregler: Bør gis med forsiktighet til pasienter med kardiovaskulære
sykdommer, Reynauds syndrom, magesår, gastrointestinale blødninger og en forhistorie
med alvorlige psykiske lidelser. Særlig forsiktighet må utvises når pasienten
samtidig tar psykoaktive medisiner. Funksjonssvikt i nyrene har ikke vist
seg å påvirke kabergolins kinetikk. Symptomatisk hypotensjon kan oppstå, og
særlig forsiktighet bør utvises ved samtidig administrering av andre preparater
med kjent blodtrykkssenkende effekt. Etter behandling bør graviditet unngås
i minst én måned. Kabergolin kan forårsake søvnighet. Episoder med plutselig
innsettende søvn har forekommet ved Parkinsons sykdom. Pasienten må informeres
om dette og rådes til forsiktighet ved bilkjøring og bruk av maskiner. Pasienter
som har opplevd å bli søvnig av behandlingen eller har opplevd episoder med
plutselig inntredende søvn må avstå fra å kjøre bil eller delta i aktiviteter
der nedsatt oppmerksomhet kan medføre risiko for alvorlig skade eller død
(f.eks. betjening av maskiner). Dosereduksjon eller seponering bør vurderes
i slike tilfeller. Fibrotiske serøse inflammatoriske lidelser som pleuritt,
pleuraeffusjon, pleural fibrose, pulmonal fibrose, perikarditt, perikardialeffusjon,
kardial valvulopati med affeksjon av en eller flere klaffer (aortaklaff, mitralklaff
og tricuspidalklaff) eller retroperitonealfibrose har oppstått etter langvarig
bruk av ergotderivater med agonistisk effekt på serotonin 5HT2B-reseptoren,
som f.eks. kabergolin. I noen tilfeller har seponering av kabergolin resultert
i bedring av tegn og symptomer på kardial valvulopati. Det er sett at erytrocyttsedimenteringshastigheten
(SR) har vært unormalt forhøyet ved pleural effusjon/fibrose. Pasienten bør
undersøkes med røntgen thorax dersom SR øker til unormalt høye verdier som
ikke kan forklares. Det er en sammenheng mellom valvulopati og kumulative
doser. Pasienten skal derfor behandles med laveste effektive dose. Ved hver
kontroll av pasienten skal nytte/risiko-profilen ved kabergolinbehandling
revurderes for å avgjøre om fortsatt behandling er forsvarlig. Før
oppstart av langtidsbehandling: Kardiovaskulær undersøkelse, inkl.
ekkokardiogram skal gjennomføres for alle pasienter for å vurdere mulighet
for asymptomatisk valvulær sykdom. Undersøkelse av SR eller andre inflammatoriske
markører, lungefunksjon/røntgen thorax og nyrefunksjon er også nyttig. Det
er ikke kjent hvorvidt kabergolinbehandling kan forverre den underliggende
sykdommen hos pasienter med valvulær regurgitasjon. Pasienten skal ikke behandles
med kabergolin dersom fibrotisk klaffesykdom påvises. Under langtidsbehandling: Fibrotisk
sykdom kan utvikles gradvis, og pasienten bør undersøkes jevnlig for mulige
manifestasjoner av progressiv fibrose. En bør være oppmerksom på tegn og symptomer
på: Pleuropulmonal sykdom, som dyspné, kortpustethet, vedvarende hoste eller
brystsmerter. Nedsatt nyrefunksjon eller urethral/abdominal vaskulærobstruksjon
som kan oppstå med smerter i lende/flanke, og ødemer i nedre ekstremiteter,
så vel som mulige abdominale masser eller ømhet som kan tyde på retroperitoneal
fibrose. Hjertesvikt, ettersom tilfeller av valvulær- og perikardial fibrose
ofte manifesteres som hjertesvikt. Valvulær fibrose (og konstriktiv perikarditt)
bør utelukkes ved slike symptomer. Det er viktig at det utføres egnet klinisk
monitorering med tanke på å diagnostisere ev. utvikling av fibrotisk sykdom.
Det første ekkokardiogrammet skal gjennomføres 3-6 måneder etter initiering
av behandling. Deretter bør hyppighet av monitorering ved ekkokardiogram bestemmes
ut fra individuell klinisk vurdering, spesielt med vekt på ovennevnte tegn
og symptomer, men ekkokardiogram skal utføres minimum hver 6.-12. måned. Kabergolin
skal seponeres dersom ekkokardiogram viser ny eller forverret regurgitasjon,
klafferestriksjon eller fortykkelse av klaffen. Behov for annen klinisk undersøkelse
(f.eks. fysisk undersøkelse, kardial auskultasjon, røntgen, CT-skanning) må
avgjøres individuelt. Egnede tilleggsundersøkelser som SR og serumkreatinin-målinger
kan også brukes, hvis nødvendig, for å understøtte diagnosen ved fibrotiske
lidelser. Laktasjonshemming av medisinske grunner etter fødsel og
abort: Kabergolin bør ikke brukes til kvinner med preeklampsi og
bør brukes med forsiktighet til pasienter med post partum-hypertensjon. Post
partum-blodtrykkssenkning er hovedsakelig asymptomatisk og er ofte sett som
engangstilfeller 2-4 dager etter behandling. Blodtrykksfall sees ofte i barselperioden,
og mange av de observerte tilfellene er sannsynligvis ikke medikamentinduserte.
Periodisk monitorering av blodtrykk, særlig i de første dagene etter behandlingsstart,
anbefales. Pga. risiko for blodtrykksfall de første dagene av behandlingen
anbefales pasientene å være forsiktige med å gjenoppta aktiviteter som krever
raske og presise responser, som å kjøre bil eller håndtere maskiner. Prolaktinom
og symptomer på hyperprolaktinemi: Da hyperprolaktinemi med amenoré/galaktoré
og infertilitet kan være assosiert med hypofysetumor, bør det gjennomføres
en fullstendig undersøkelse av hypofysen før behandlingen startes. Kabergolin
gjeninnsetter ovulasjonen og fertiliteten hos kvinner med hyperprolaktinemisk
hypogonadisme. Da graviditet kan oppstå før tilbakevendt menstruasjon, anbefales
det å ta en graviditetstest minst hver 4. uke i løpet av den amenoréiske periode.
Når menstruasjonen er tilbake, anbefales en graviditetstest hver gang en menstruasjonsperiode
er forsinket med mer enn 3 dager. Graviditet bør unngås i behandlingsperioden
og i minst 1 måned etter avsluttet behandling. Ikke-hormonell prevensjon bør
benyttes i denne perioden. Dersom det er ønskelig å unngå graviditet utover
denne perioden, bør kvinner fortsatt benytte ikke-hormonell prevensjon inntil
menstruasjon og eggløsning igjen uteblir. De fleste kvinner opplever at normal
menstruasjonssyklus vedvarer i minst 6 måneder etter seponering. Dersom graviditet
inntrer i løpet av behandlingsperioden, bør preparatet seponeres. Kvinner
som blir gravide bør monitoreres for å avdekke tegn på hypofyseforstørrelse
da allerede eksisterende hypofysetumorer kan utvides i løpet av svangerskapet.
Inneholder laktose, og skal ikke brukes ved sjeldne arvelige problemer med
galaktoseintoleranse, lapp-laktasemangel eller glukose-galaktosemalabsorpsjon.
Pasienter som behandles med dopaminagonister, inkl. kabergolin, spesielt ved
høye doser, er rapportert å vise tegn på patologisk spilleavhengighet, økt
libido og hyperseksualitet. Dette har generelt vært reversibelt ved dosereduksjon
eller seponering. | | Interaksjoner: Kan forventes å interagere med dopaminantagonister,
som kan oppheve effekten av kabergolin. Mulighet for interaksjon med blodtrykkssenkende
farmaka bør observeres. | | Graviditet/Amming: Pga. preparatets lange halveringstid, bør graviditet
unngås minst en måned etter behandling. Overgang i morsmelk: Kabergolin med metabolitter utskilles i melk hos rotter.
Siden ingen informasjon om utskillelse i morsmelk hos menneske foreligger,
anbefales det ikke å amme barna der laktasjonshemning har slått feil. | | Bivirkninger: Bivirkningene er generelt doserelaterte. Laktasjonshemming
av medisinske grunner etter fødsel og abort: Ca. 14% av kvinnene
som behandles med én enkeltdose på 1 mg kabergolin for hemning av fysiologisk
laktasjon opplever minst én bivirkning. Alle bivirkningene er milde til moderate
og forbigående. De vanligste bivirkningene er svimmelhet, hodepine, kvalme
og magesmerter. Palpitasjoner, epigastriske smerter, søvnighet, epistaxis
og forbigående hemianopsi er også observert. Asymptomatisk hypotensjon (≥20
mm Hg systolisk og ≥10 mm Hg diastolisk) kan oppstå, vanligvis i
løpet av de første 3-4 dagene post partum. Prolaktinom og symptomer
på hyperprolaktinemi: Behandling med doser fra 1-2 mg pr. uke fordelt
på 2 doseringer pr. uke, indikerer at 68% av pasientene vil oppleve en eller
annen form for bivirkning. Disse er generelt milde til moderate, oppstår hovedsakelig
i løpet av de 2 første ukene av behandlingen og forsvinner deretter til tross
for fortsatt behandling. Ca. 14% av pasientene opplevde alvorlige bivirkninger
minst én gang i løpet av behandlingstiden. Seponering var påkrevd hos 3% av
pasientene. Seponering medførte at bivirkningene forsvant, vanligvis innen
noen få dager. De vanligste bivirkningene er (med synkende frekvens): Kvalme,
hodepine, svimmelhet, magesmerter, dyspepsi, gastritt, asteni/tretthet, forstoppelse,
oppkast, brystsmerter, hetetokter, depresjon og parestesier. Langtidsbehandling
gir hypotensiv effekt, men postural hypotensjon eller synkope er rapportert
sjelden. Kabergolinbruk kan gi somnolens og kan i sjeldne tilfeller gi kraftig
somnolens på dagtid og plutselig innsettende søvnepisoder. Følgende er rapportert
etter markedsføring: Kardial valvulopati (inkl. regurgitasjon) og relaterte
sykdommer (perikarditt og perikardial effusjon) er rapportert som en svært
vanlig bivirkning. Det er også rapportert om aggresjon, alopesi, økt kreatininkinase,
vrangforestillinger, dyspné, ødem, redusert leverfunksjon, unormale leverfunksjonsprøver,
hypersensitivitetsreaksjoner, psykotiske lidelser, utslett, respirasjonssykdom,
respirasjonssvikt og fibrose. Vasokonstriksjon, og derved vasospasme i fingre
og tær, samt leggkramper. Det er rapportert om patologisk spilleavhengighet,
økt libido og hyperseksualitet. | | Overdosering/Forgiftning: Dyrestudier indikerer svært lav toksisitet, med stor
sikkerhetsmargin ved farmakologisk aktive doser. Ingen erfaring med overdosering
hos menneske. Symptomer: Ev. overdosering antas å gi symptomer på overstimulering
av dopaminreseptorer. Symptomer ved overdosering er kvalme, brekninger, magebesvær,
hypotensjon, forvirringstilstander, psykoser eller hallusinasjoner. Behandling: Symptomatisk. Generell monitorering rettes mot fjerning
av uabsorbert preparat og opprettholdelse av blodtrykket dersom dette er nødvendig.
En dopaminantagonist kan gis. Se Giftinformasjonens anbefalinger for kabergolin N04B C06. | | Egenskaper: Klassifisering: Syntetisk ergolinderivat med langtidsvirkende dopaminagonistiske
og prolaktinhemmende egenskaper. Virkningsmekanisme: Kabergolin virker ved å direkte stimulere forbindelsen
på D2-reseptorene i hypofysens laktotrofe celler, og senker PRL-sekresjonen.
I tillegg har kabergolin sentral dopaminerg effekt via D2-reseptorstimulering
ved perorale doser høyere enn de som senker serum PRL-nivåene. Effekten er
doseavhengig, innsetter innen 3 timer og vedvarer i 7-28 dager hos hyperprolaktinemiske
pasienter, og i 14-21 dager hos barselkvinner. Bortsett fra tilsiktet terapeutisk
effekt, er det kun registrert blodtrykksfall som mulig farmakodynamisk effekt.
Maks. hypotensiv effekt av enkeltdose opptrer vanligvis innen de første 6
timene etter inntak, og er doseavhengig. Absorpsjon: Ved oralt inntak av radioaktivt merket substans oppnås
maks. radioaktivitet etter 0,5-4 timer. Proteinbinding: Ca. 40%. Halveringstid: 63-68 timer hos friske frivillige, og 79-115 timer
hos hyperprolaktinemiske pasienter. «Steady state» nås etter 4
uker. Utskillelse: Innen 10 dager er 55/72% av radioaktiv dose (3H-kabergolin/14C-kabergolin)
gjenfunnet i feces og 18/20% i urinen, hovedsakelig i metabolisert form. Alvorlig
leverfunksjonssvikt vil kunne gi økt legemiddeleksponering. | | Andre opplysninger: Den fuktighetsabsorberende gelen i lokkene må ikke
fjernes. | | Pakninger og priser: 8 stk. (glassbeholder) kr 408,70 (trinnpris: kr 185,30). | | Refusjon: Se Refusjonslisten, G02C B03. | | Sist endret: 23.03.2009 (priser oppdateres hver 14. dag, ev. refusjon hver måned) |
|