NNERVESYSTEMET
N01Anestetika
N01BLokalanestetika
N01B BAmider
Klinikk for gruppen: Først CNS-eksitasjon, senere CNS-depresjon. Ved store doser kan raskt innsettende kramper være første kliniske tegn. Uro, svimmelhet, synsforstyrrelser, periorale parestesier og kvalme. Ataksi, tinnitus og hørselsforandring, forvirring, talevansker, blekhet, kramper, koma og ev. respirasjonsdepresjon. Arytmier, hovedsakelig bradyarytmier (ved store doser også ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, breddeøkt QRS-kompleks og AV-blokk). Hjertesvikt og hypotensjon. Methemoglobinemi i enkelte tilfeller, oftest beskrevet for prilokain.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Vurder intubering dersom ventrikkelskylling skal utføres. (Brekningsprovokasjon kan være riskabelt pga. slimhinneanestesi og risiko for kramper tidlig i forløpet). Ev. metylenblått ved methemoglobinemi (lavest mulig effektive dose). Observasjon med vekt på sirkulasjon, respirasjon og bevissthet.
N01B B01Bupivakain
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 50 mg i.v. ga moderat og 200 mg i.v. til 70-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (over).
N01B B02Lidokain
Toksisitet: Peroral administrering: Barn: <50 mg forventes ingen symptomer. 75 mg til 2-åring ga lett, 100 mg til barn 5 måneder ga alvorlig, 300 mg × 2 i løpet av 4 timer til 3½-åring ga alvorlig til svært alvorlig og 400-500 mg til 2-åring og 1 g i løpet av 12 timer til 1-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 600 mg ga lett og 2 g ga moderat forgiftning. Symptomer ofte innen 1 time. Parenteral administrering: Barn: 50 mg i.v. til barn 1 måned ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 200-400 mg infiltrasjon ga alvorlig, 500 mg til 80-åring og 1 g i.v. ga svært alvorlig forgiftning. Topikal administrering: Barn: 8,6-17,2 mg/kg ga ved applikasjon på brannskadet hud alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (over).
N01B B03Mepivakain
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 300 mg i.v. til 8-åring (ca. 25 kg) ga kramper.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (over).
N01B B04Prilokain
Toksisitet: Barn: 8 mg (infiltrasjon) til spedbarn ga lett, 125 mg (dermalt, over 5 timer) til barn 3 måneder ga moderat og 36 mg (infiltrasjon) til barn 6 uker ga svært alvorlig methemoglobinemi. Voksne: 3,7 g (dermalt, under 1 time) ga moderat methemoglobinemi.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (over).
N01B B09Ropivakain
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (over).
N01B B10Levobupivakain
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (over).
N01B B20Kombinasjoner
Toksisitet: Barn: Inntak av <1 g krem forventes ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Se Amider, N01B B (over).
N02Analgetika
Se også M02
N02AOpioider
N02A AOpiumsalkaloider
Toksisitet for gruppen: Barn og eldre spesielt følsomme. Toksisiteten potenseres av andre agens som påvirker CNS. Toleranseutvikling. For toksiske doser, se de ulike virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, hypotermi. CNS-depresjon, kramper (spesielt barn), respirasjonsdepresjon (selv om pasienten er kontaktbar) og uttalt miose. Bradykardi, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Acidose. Risiko for rabdomyolyse, nyresvikt og ikke-kardielt lungeødem.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson er vanligvis nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for mange opiater). Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A A01Morfin
Toksisitet: Barn: Til sykehus. Voksne: Toksisk dose (uten toleranseutvikling) 40-60 mg (30 mg parenteralt). Stor individuell variasjon.
Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (over).
N02A A03Hydromorfon
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Til sykehus.
Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (over).
N02A A05Oksykodon
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Depotpreparater tolereres bedre enn vanlige tabletter. Barn: Til sykehus. Voksne (ikke-brukere): ≥20 mg eller ved symptomer til sykehus. Estimert letal dose til voksne ikke-brukere er 60-100 mg.
Klinikk og behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (over).
N02A BFenylpiperidinderivater
N02A B01Ketobemidon
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 10 mg til 2½-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: 105 mg til eldre ga lett og 300 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A (over). I tillegg antikolinerge fenomener som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon.
Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (over).
N02A B02Petidin
Toksisitet: 75-100 mg tilsvarer ca. 10 mg morfin. Doser over 400 mg har gitt kramper.
Klinikk: Se Opiumsalkaloider, N02A A (over). I tillegg antikolinerge fenomener som eksitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, munntørrhet og urinretensjon. Ev. serotoninergt syndrom dersom kombinert med legemidler som øker serotoninnivået.
Behandling: Se Opiumsalkaloider, N02A A (over).
N02A B03Fentanyl
Toksisitet: Terapeutisk dosering av sugetabletter eller plaster med høy styrke har gitt alvorlig forgiftning.
Klinikk: Respirasjonsdepresjon, apné og CNS-depresjon. Bradykardi og hypotensjon. Miose. Muskelrigiditet (som kan hindre ventilasjonen), myoklonier. Ev. uro og eksitasjon. Kvalme og brekninger.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull sjelden indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn fentanyl). Alvorlig rigiditet kan kreve muskelrelaksering og ev. respiratorbehandling. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A CDifenylpropylaminderivater
N02A C54Dekstropropoksyfen, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Se også Paracetamol, N02B E01.
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres betydelig av alkohol og CNS-depressive legemidler. Toleranseutvikling. Få tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer. Barn: <½ tablett forventes ingen symptomer. 160 mg til 3-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: <10 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 700 mg til 18-åring ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Forvirring, eufori, kramper (spesielt hos barn), CNS-depresjon, respirasjonsdepresjon (kan komme plutselig) og miose. Bradykardi, ventrikulære arytmier, breddeøkt QRS-kompleks, AV-blokk, ST-T-endringer, hjertesvikt og hypotensjon. Acidose. Ev. lungeødem, rabdomyolyse og nyresvikt. Alvorlige symptomer kan komme svært raskt (innen 1 time).
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (kortere halveringstid for nalokson enn for dekstropropoksyfen). Respiratorbehandling på vid indikasjon (ved alvorlig forgiftning og der nalokson er utilstrekkelig). EKG-overvåkning. Langvarig gjenoppliving er indisert ved hjertestans. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
N02A EOripavinderivater
N02A E01Buprenorfin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og andre legemidler som påvirker CNS. Toleranseutvikling. Barn: <0,2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 4 mg til 2½-åring ga etter kull moderat forgiftning. Voksne: 16 mg (delvis sublingualt) ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, svette, miose, munntørrhet, kvalme og obstipasjon. Eufori, hallusinasjoner. Bradykardi og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon (ofte langsomt innsettende og mindre uttalt sammenlignet med morfin, men lengre varighet).
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Nalokson i normal dose har begrenset effekt på respirasjonsdepresjon, men store doser kan forsøkes. Øvrig symptomatisk behandling.
N02A XAndre opioider
N02A X02Tramadol
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av andre agens som påvirker CNS. Toleranseutvikling. Barn: 50 mg til 1-åring ga lett, 100 mg til 2-åring ga etter kull ingen, 100 mg (rektalt) til barn 5 uker (27 mg/kg) og 100 mg (rektalt) til barn 6 måneder ga alvorlig forgiftning. Voksne: Inntil 600 mg ga ingen eller lett, 600 mg-2 g ga lett til moderat og mer enn 2 g ga moderat til alvorlig forgiftning. Doser over 1,5 g gir økt risiko for kramper (finnes enkeltstående kasus med kramper ved lavere doser).
Klinikk: Kvalme, obstipasjon, munntørrhet, CNS-depresjon, miose, kramper og hypotensjon. Respirasjonsdepresjon er mindre vanlig, men forekommer ved store doser (>4 g til voksne). Ev. serotoninergt syndrom.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig (noe kortere halveringstid for nalokson enn for tramadol). Øvrig symptomatisk behandling.
N02BAndre analgetika og antipyretika
N02B ASalisylsyrederivater
N02B A01Acetylsalisylsyre
Toksisitet: Barn: Under 3 år spesielt følsomme. Spedbarn (under 1 år) alltid til sykehus. Barn >1 år: <120 mg/kg forventes ingen symptomer. 10-25 g til 14-15-åringer ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning. Voksne: <150 mg/kg forventes lett, 150-300 mg/kg lett til moderat, >300 mg/kg alvorlig og >500 mg/kg potensielt letal forgiftning. Serumkonsentrasjoner (voksne): >2,5 mmol/liter forventes lett, 3,5-4,5 mmol/liter moderat, 4,5-6,0 mmol/liter alvorlig og >6,0 mmol/liter svært alvorlig forgiftning. Ved alvorlig forgiftning kan lave verdier foreligge sent i forløpet (blant annet pga. vevsdistribusjon). For vurdring av serumkonsentrasjoner til barn, kontakt Giftinformasjonen.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, øresus, nedsatt hørsel, forvirring, somnolens, svette, tørste, hyperventilasjon, uro, irritasjon, kvalme, brekninger og magesmerter. Respiratorisk alkalose initialt hos voksne. Ev. hallusinasjoner og delirium. Ved alvorlig forgiftning: CNS-depresjon, kramper, hypertermi. Metabolsk acidose hos småbarn og alltid ved kraftig eksponering hos både voksne og barn (uttalt acidose indikerer alvorlig forgiftning). Hyperglykemi fulgt av hypoglykemi (hypoglykemi særlig hos småbarn). Elektrolyttforstyrrelser. Dehydrering og oliguri. Ev. ikke-kardiogent lungeødem, hjerneødem, arytmier og hjertesvikt.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Gjentatt kulldosering ved fare for moderat til alvorlig forgiftning. Antiemetika i.v. ofte nødvendig for å fullføre gjenntatt kulldosering. Antacida i.v. ved behov. En alvorlig forgiftning kan undervurderes pga. få og lette symptomer tidlig i forløpet. Følg serumkonsentrasjonen. Rehydrering og korrigering av metabolsk acidose (tilstrebe pH ≥7,4), hypoglykemi, hypertermi og elektrolyttforstyrrelser. Ved moderat til alvorlig forgiftning alkaliniser urinen med natriumbikarbonat i.v. for å øke eliminasjonen. Hold god diurese, men forsering >200 ml/timer er ikke anbefalt. Respiratorbehandling ved bevisstløshet eller kraftig allmennpåvirkning (husk å vurdere fortsatt hyperventilering, viktig å fortsatt gi natriumbikarbonat). Vurder hemodialyse ved alvorlig forgiftning. Øvrig symptomatisk behandling. Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
N02B BPyrazoloner
N02B B51Fenazon, kombinasjoner ekskl. psykoleptika
Se i tillegg også Koffein, N06B C01.
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5 g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <3 g forventes ingen symptomer.
Klinikk: Brekninger, somnolens og kramper. Ev. cyanose, nyrepåvirkning og methemoglobinemi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N02B EAnilider
N02B E01Paracetamol
Toksisitet: Barn ≤6 år: <200 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne og barn >6 år: <150 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer (inntil 12 g, som alltid er toksisk). Ved doser over dette, til sykehus (gjelder barn og voksne). Risikofaktorer er underernæring, dehydrering, medisinering med enkelte enzyminduserende legemidler og ev. kronisk høyt alkoholforbruk. Subakutt og terapeutisk overdosering kan gi forgiftning.
Klinikk: Kvalme, brekninger og magesmerter i løpet av det første døgnet. Pasienten kan også være uten symptomer. Innen 1,5 døgn starter vanligvis tegn på leverskade: Smerter i øvre mageregion, økning i ALAT/ASAT, INR og bilirubin (lett forhøyet INR forekommer uten tegn til levernekrose). Innen 3-4 døgn utvikling av maks. levertoksisitet: Leverkoma, koagulasjonsforstyrrelser og hypoglykemi. Akutt nyresvikt kan forekomme.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved akutt overdose mål serumkonsentrasjonen 4 timer etter inntaket, eller så snart som mulig etter dette. Vurder indikasjon for antidot acetylcystein ut fra anamnese, S-paracetamol og klinikk. Gi acetylcystein ved sannsynlig inntak av toksisk dose. Behandlingen kan ev. avsluttes ved indikasjon, eks. lav S-paracetamol. Følg leververdier og ev. nyrefunksjon. Symptomatisk behandling. Levertransplantasjon kan bli aktuelt. Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
N02B GAndre analgetika og antipyretika
N02B G08Ziconotid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Kvalme, ataksi, nystagmus, CNS-depresjon, forvirring og hypotensjon.
Behandling: Symptomatisk behandling.
N02CMigrenemidler
N02C ASekalealkaloider
N02C A72Ergotamin, kombinasjoner med psykoleptika
Toksisitet: Anervan inneholder også klorcyklizin, koffein og meprobamat, men ergotamin er relativt mest toksisk i preparatet. Store individuelle variasjoner. Kronisk overdosering (høy terapeutisk dose) kan gi forgiftning. Barn: ≤2 tabletter forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Til lege/sykehus ved akutt inntak av mer enn anbefalt døgndose (4 tabletter/2 stikkpiller) eller ved symptomer.
Klinikk: Hovedproblemet er karspasme (økt risiko om pasienten allerede blir medisinert med ergotamin) og CNS-effekter. Karspasme i ekstremitetene som gir kalde ekstremiteter, smerter, blekhet, cyanose, pulsløshet, risiko for tromboser og gangren. Parestesier, fleksjonskontrakturer, muskelkramper og tremor. Sammentrekning i andre kar kan gi angina pectoris, synspåvirkning, lumbago, buksmerter, tarmgangren, nyrepåvirkning, nekrose i tungen. Kvalme og diarè. Mydriasis og munntørrhet. Ved alvorlig forgiftning: Hypo- eller hypertensjon, brady- eller takykardi, hjertesvikt, arytmier, eksitasjon, omtåkethet, hallusinasjoner, kramper, koma og hjerneødem. Respirasjonsdepresjon, bronkospasme, hyper- eller hypotermi, lever- og nyrepåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Fokus på karspasmer, CNS og hjerte. Vurder vasodilaterende behandling og tromboseprofylakse. Ved behov ring Giftinformasjonen for øvrig behandlingsstrategi.
N02C CSelektive 5HT1-reseptoragonister
Toksisitet for gruppen: Begrenset erfaring med overdoser. Store individuelle variasjoner. Personer med hjerte-karsykdom kan få symptomer allerede ved terapeutisk dosering. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: Hovedproblemet er karspasme. Kvalme, somnolens og kalde ekstremiteter. Ved alvorlig forgiftning: Brady- eller takykardi, hypertensjon, arytmier, angina pectoris, hjerteinfarkt, cerebralt infarkt og kramper.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Ved store doser eller brystsmerter kontinuerlig EKG-overvåkning. Symptomatisk behandling. Vurder vasodilaterende behandling og tromboseprofylakse.
N02C C01Sumatriptan
Toksisitet: Barn: 50-200 mg ga etter kull ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karrisiko): <500 mg forventes ingen eller lette symptomer. Ved overdosering med injeksjonspreparater kontakt Giftinformasjonen.
Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (over).
N02C C02Naratriptan
Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karrisiko): <15 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (over).
N02C C03Zolmitriptan
Toksisitet: Barn: <7,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karrisiko): <25 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (over).
N02C C04Rizatriptan
Toksisitet: Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karrisiko): <60 mg forventes ingen eller lette symptomer. 80 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (over).
N02C C05Almotriptan
Toksisitet: Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karrisiko): <150 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (over).
N02C C06Eletriptan
Toksisitet: Barn: <80 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne (uten hjerte- og karrisiko): <120 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk og behandling: Se selektive 5HT1-reseptoragonister, N02C C (over).
N02C XAndre migrenemidler
N02C X02Klonidin
Toksisitet: Barn: Særlig følsomme. <75 µg forventes ingen eller lette symptomer. 0,1 mg til 1½-åring ga moderat, 0,2-0,3 mg til barn 1½-3 år ga alvorlig til svært alvorlig og 2,5 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 5 mg ga moderat, 8 mg ga alvorlig og 25 mg ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Hypotensjon, bradykardi, AV-blokk, hypotermi, respirasjonsdepresjon og CNS-depresjon. Ev. paradoksal hypertensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder atropin før ventrikkeltømming. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Symptomatisk behandling. Nalokson kan ha en viss effekt ved respirasjonsdepresjon.
N03Antiepileptika
N03A ABarbiturater og derivater
N03A A02Fenobarbital (fenemal)
Toksisitet: Toleranseutvikling. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn: Toksisk dose ca. 10 mg/kg. 180 mg til 3-åring ga moderat og 270 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: Toksisk dose ca. 1 g. 2 g ga lett til moderat forgiftning. Potensiell letal dose 5-10 g. Serumkonsentrasjoner: >200 μmol/liter forventes lett, >400 μmol/liter moderat og >500 μmol/liter alvorlig forgiftning.
Klinikk: Eksitasjon (tidlig i forløpet, særlig hos barn), deretter tiltagende CNS-depresjon til dypt koma med utslukkede reflekser og lang varighet. Ataksi og nystagmus. Respirasjonsdepresjon, hypotensjon og sirkulasjonssvikt. Hypotermi. Nedsatt GI-motilitet. Ev. bulløst eksantem, krystalluri (gjelder primidon) og rabdomyolyse.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen. Alkalisk diurese dersom gjentatt kulldosering ikke kan gjennomføres. Intubering og ev. respiratorbehandling på vid indikasjon. Hemodialyse ev. hemoperfusjon kan være indisert ved alvorlig forgiftning, spesielt ved nedsatt nyrefunksjon.
N03A A03Primidon
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: 750 mg til 4-åring ga lett til moderat, 4,5 g til 2,5-åring ga moderat til alvorlig og 4 g til 14-åring ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fenobarbital (fenemal), N03A A02 (over). Gjentatt kulldosering anbefales ikke.
N03A BHydantoinderivater
N03A B02Fenytoin
Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: <200 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til 2½-åringer ga moderat, 600 mg til 4½-åring ga alvorlig, 1,5 g til 6-åring ga alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Voksne: 1,2 g ga lett til moderat, 10 g ga alvorlig forgiftning og 7 g ga cerebellær atrofi. Serumkonsentrasjoner: 80-120 μmol/liter forventes lett, 120-160 μmol/liter moderat, >160 μmol/liter alvorlig og >200 μmol/liter svært alvorlig forgiftning. Doseavhengig kinetikk kan gi høye serumkonsentrasjoner i flere døgn.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Nystagmus (svært vanlig), ataksi, tremor, hyperrefleksi, dobbeltsyn, svimmelhet, talevansker, agitasjon, eksitasjon, forvirring, hallusinasjoner, ansiktsrødme, iblant kvalme og brekninger. Symptomene forsvinner ofte etter 4-5 dager. Ved alvorlig forgiftning: Somnolens (koma sees sjelden), ev. kramper, ufrivillige bevegelser og respirasjonsdepresjon. Cerebellær atrofi er en fryktet komplikasjon ved kronisk overdosering, men svært sjelden ved akutt forgiftning.
Behandling: Ventrikkeltømming og gjentatt kulldosering hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
N03A B05Fosfenytoin
Begrenset erfaring med overdoser. Se Fenytoin, N03A B02 (over).
N03A EBenzodiazepinderivater
N03A E01Klonazepam
Toksisitet: Toleranseutvikling. Individuelle variasjoner. Toksisiteten potenseres av alkohol og CNS-depressive legemidler. Barn: <0,4 mg/kg gir som regel ingen eller lette symptomer. 3 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4-8 mg til 2-åring ga lett til moderat, 16 mg til 1½-åring ga moderat, 14-32 mg til 4-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: Toksisk dose ca. 20-30 mg. 180 mg ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, somnolens og koma, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Økt spyttsekresjon og ataksi (vanlig hos barn). Ved store doser respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling er ofte tilstrekkelig. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
N03A FKarboksamidderivater
N03A F01Karbamazepin
Toksisitet: Barn: 200-400 mg gir som regel lett, 500-600 mg moderat og >1400 mg alvorlig til svært alvorlig forgiftning. 2-2,4 g til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 1,2-2,4 g gir som regel lett, 3-10 g moderat til alvorlig og >10 g alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: 50-85 μmol/liter forventes lett, >100 μmol/liter moderat og >170 μmol/liter alvorlig til svært alvorlig forgiftning. Dårligere korrelasjon mellom serumkonsentrasjon og forgiftningsgrad hos barn. Ved store inntak kan absorpsjonen bli så forsinket (bezoardannelse) at serumkonsentrasjonen fortsetter å stige i 1-3 døgn etter inntak.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, svimmelhet, somnolens, dobbeltsyn, dysartri, ataksi, sterk uro, tremor, ev. nystagmus, ufrivillige bevegelser og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, hypotensjon, arytmier, AV-blokk, kardiogent sjokk og hjertestans. Risiko for tofaset forløp etter latens.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull. Vurder ventrikkeltømming også mange timer etter inntak. Gjentatt kulldosering i minst 24 timer etter inntak hvis indisert. Sterkt urolige pasienter kan gjøre behandlingen vanskelig. Vurder beskyttende omgivelser og behandling på flatseng ved uttalt uro/ataksi. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
N03A F02Okskarbazepin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Trolig noe mindre toksisk enn karbamazepin. Barn: <900 mg forventes ingen eller lette symptomer. 6 g til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 3 g ga ingen symptomer.
Klinikk og behandling: Antagelig likt som Karbamazepin, se N03A F01 (over).
N03A F03Rufinamid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 7200 mg/dag ga ingen vesentlige symptomer.
Klinikk og behandling: Inntil videre se Karbamazepin, N03A F01 (over) eller bivirkninger.
N03A GFettsyrederivater
N03A G01Valproinsyre
Toksisitet: Barn: <400 mg forventes ingen eller lette symptomer. 200 mg/kg har gitt alvorlig forgiftning. 1,5 g til 12-åring ga ingen til lett, 2,25 g til 2-åring ga moderat til alvorlig, 4,5 g til 2-åring ga svært alvorlig og 6 g til 4-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 5-36 g ga moderat og 30-75 g ga moderat til alvorlig forgiftning. >400 mg/kg gir som regel alvorlig forgiftning. Serumkonsentrasjoner: >700 μmol/liter forventes lett, >900 μmol/liter moderat og >3000 μmol/liter alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Somnolens, uklarhet, uro, oppkast og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon og ev. hjerneødem. Takykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid og ev. hjertestans. Hypernatremi, hypokalsemi, hypoglykemi, ammoniakkstigning i blod, metabolsk acidose, leukopeni og trombocytopeni. Ev. pankreatitt og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Følg ev. serumkonsentrasjonen.
N03A G04Vigabatrin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <4 g forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 8,5-30 g ga etter ventrikkeltømming lett og 45 g ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, hodepine, svimmelhet, dobbeltsyn, forvirring, tremor, motorisk uro, somnolens, men også agitasjon og eksitasjon (særlig barn). Ved alvorlig forgiftning: Kramper og ev. akutt psykose. EEG-forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N03A XDiverse antiepileptika
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Generelt lav til moderat akutt toksisitet. For toksiske doser se de enkelte virkestoffene (under).
Klinikk: CNS-fenomener dominerer. Ved lett forgiftning: Hodepine, svimmelhet, nystagmus, dobbeltsyn, tremor, ataksi, letargi, GI-symptomer og lett takykardi. Ved alvorlig forgiftning: Ufrivillige bevegelser, økt muskeltonus, refleksbortfall, hyperrefleksi, myoklonus, agitasjon, forvirring, hallusinasjoner, koma, kramper, takykardi, hypertensjon, elektrolyttforstyrrelser og ev. breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Hemodialyse er teoretisk aktuelt for flere av virkestoffene, men vil sjelden være indisert.
N03A X09Lamotrigin
Toksisitet: Barn: <100 mg forventes ingen eller lette symptomer. 200-1150 mg ga lett til moderat forgiftning og 800 mg til 2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: >1300 mg til sykehus. 550-1000 mg forventes lett, 1300-3000 forventes moderat og > 4 g forventes moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over). Hemodialyse ikke aktuelt.
N03A X10Felbamat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 1,8 g til 5-åring ga ingen symptomer og 3,6 g til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 3-6,9 g ga ingen til lett forgiftning, 12 g (i løpet av 12 timer) ga lett og 36 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over).
N03A X11Topiramat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 4 g ga ingen symptomer, 6-12,5 g ga lett til moderat og 20-103 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over).
N03A X12Gabapentin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men sannsynligvis lav akutt toksisitet. Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600 mg til 2½-åring ga etter kull ingen symptomer. 48 g til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 3-3,6 g ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over).
N03A X14Levetiracetam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser, men sannsynligvis lav akutt toksisitet. Barn: <2 g forventes ingen eller lette symptomer. 3 g til 5-åring ga lett forgiftning. Voksne: 5 g + 5 g i løpet av 1 døgn, 15 g og 25 g ga lett forgiftning. 30 g ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over).
N03A X15Zonisamid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over).
N03A X16Pregabalin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Ca. 100 mg til 2,5-åring ga ingen symptomer. Voksne: <2 g ga ingen symptomer, 2,7 g ga ingen til lett og 3,75-4,5 g ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over).
N03A X18Lakosamid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Diverse antiepileptika N03A X (over).
N04Antiparkinsonmidler
N04AAntikolinergika
N04A ATertiære aminer
N04A A02Biperiden
Toksisitet: Barn: <4 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 20 mg ga lett, 20 mg til 17-åring ga moderat, 80-140 mg ga moderat og 180 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Tretthet, forvirring, ataksi, svimmelhet, munntørrhet, kvalme, mydriasis og dobbeltsyn. Ev. uro og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma og respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Uttalt sentral antikolinerg klinikk kan behandles med fysostigmin. Mørkt og rolig rom. Symptomatisk behandling.
N04A BEter, kjemisk beslektet med antihistaminer
N04A B02Orfenadrin
Toksisitet: Relativ høy toksisitet. Økt risiko ved hjertesykdom og hos små barn. Spedbarn: Til sykehus. Barn: Vurder kull ved alle inntak. >50 mg til sykehus. Voksne: 1-2 g ga alvorlig forgiftning. Lav terskel for å anbefale kull over terapeutiske doser.
Klinikk: Antikolinerge effekter og hjertepåvirkning dominerer. Ved lett til moderat forgiftning: Tretthet, forvirring, munntørrhet, ataksi, hyperrefleksi, kvalme, lett takykardi, mydriasis, dobbeltsyn, uro, urinretensjon, desorientering og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, respirasjonsdepresjon, bradykardi, AV-blokk, arytmier (supraventrikulær takykardi, ventrikkeltakykardi, VES og «torsades de pointes»), kardiogent sjokk, hjerneødem og lungeødem. Elektrolyttforstyrrelser (hypokalemi) og leverpåvirkning. Etablert forgiftningsklinikk kan vedvare i flere døgn.
Behandling: Ventrikkeltømming hvis indisert. Ventrikkeltømming kan vurderes etter flere timer (antikolinerg effekt). Gjentatt kulldosering i inntil 24 timer. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse kramper og arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk som uro og hallusinasjoner i oppvåkningsfasen. Diazepam bør være førstevalg ved uro. Følg EKG. Symptomatisk behandling.
N04A CEter av tropin eller tropinderivater
N04A C01Benztropin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 4-8 mg til 1,5-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 80 mg ga lett til moderat, 70 mg ga moderat, 120 mg ga moderat og 200 mg ga letal forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Biperiden, N04A A02 (over).
N04BDopaminerge midler
N04B ADopa og dopaderivater
N04B A02Levodopa og dekarboksylasehemmer
Toksisitet: Barn: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 5 g ga moderat forgiftning. Ingen rapportert toksisitet om dekarboksylasehemmer (karbidopa og benserazid).
Klinikk: Kvalme, rastløshet, motorisk uro, agitasjon og dyskinesier. Ev. hallusinasjoner og kramper. Sinustakykardi og hypertensjon, ev. fulgt av postural hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B BAdamantanderivativer
N04B B01Amantadin
Toksisitet: Økt risiko ved nedsatt nyrefunksjon (allerede ved terapeutiske doser). Barn: 600 mg til 2,5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 1,3 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Uro, omtåkethet, endret motorikk, tremor, hallusinasjoner, psykoser, urintretensjon, mydriasis, munntørrhet, takykardi, ventrikkeltakykardi, breddeøkt QRS-kompleks, bradykardi og asystoli. Ev. delirium, hypertermi og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Diazepam førstevalg ved uro. Fysostigmin er sjelden indisert (kan utløse arytmier), men kan være aktuelt ved uttalt sentral antikolinerg klinikk. Symptomatisk behandling.
N04B CDopaminagonister
N04B C01Bromokriptin
Toksisitet: Barn: <5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 7,5 mg til 2½-åring ga moderat, 25 mg til 2-åring ga alvorlig og 75 mg til 16-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat forgiftning. Voksne: 225 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Svimmelhet, tretthet, mydriasis og kvalme. Forvirring, eksitasjon og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Kramper og somnolens. Hypotensjon, takykardi og arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C04Ropinirol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, forvirring, dyskinesi og somnolens. Hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C05Pramipexol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <0,7 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Plutselig innsettende søvn er rapportert ved terapeutisk dose. Svimmelhet, kvalme, somnolens, eksitasjon, hallusinasjoner, hyperkinesi og dystoni. Hypotensjon, takykardi, ev. arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C06Kabergolin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1,5 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Trolig kvalme, magesmerter, svimmelhet, somnolens, takykardi, palpitasjoner og hypotensjon. Se ev. også Bromokriptin, N04B C01 (over).
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B C09Rotigotin
Toksisitet: Liten forgiftningsfare (depotplaster).
Klinikk og behandling: Se ev. Bromokriptin, N04B C01 (over).
N04B DMAO-hemmere, type B
N04B D01Selegilin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Kvalme, ataksi, takykardi, hypertensjon og dyspné.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N04B D02Rasagilin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se ev. Selegilin, N04B D01 (over).
N04B XAndre dopaminerge midler
N04B X02Entakapon
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <400 mg forventes ingen eller lette symptomer.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet, kvalme, forvirring, uro, hallusinasjoner, dystoni, dyskinesi, hypokinesi, svette, munntørrhet og hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05Psykoleptika
N05AAntipsykotika
N05A AFentiazin med alifatisk sidekjede
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: CNS-depresjon dominerer. Hypotensjon og takykardi. Ev. ataksi, svimmelhet og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen). Ved alvorlig forgiftning koma, kramper, forlenget QT-tid, AV-blokk, breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Ekstrapyramidale symptomer forekommer og kan opptre sent i forløpet.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A A01Klorpromazin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: 50-100 mg til barn 2-3 år ga lett til moderat, 75-150 mg til 1½-åring ga moderat til alvorlig og 200 mg til 1-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 0,75-4 g ga etter ventrikkeltømming moderat og 1,25 og 3,8 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fentiazin med alifatisk sidekjede, N05A A (over).
N05A A02Levomepromazin
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 75 mg til 2-åring og 150 mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 250 mg ga lett, 625 mg ga moderat til alvorlig og 1 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Se Fentiazin med alifatisk sidekjede, N05A A (over). Levomepromazin har erfaringsmessig sterkere sedativ virkning enn klorpromazin.
Behandling: Se Fentiazin med alifatisk sidekjede, N05A A (over).
N05A BFentiazin med piperazinring i sidekjeden
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics og dysfagi dominerer og kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn). Ataksi, agitasjon og forvirring. Hypotensjon og takykardi. Ved alvorlig forgiftning kramper, ev. koma og respirasjonsdepresjon. Alvorlig hjertepåvirkning er uvanlig. Ev. malignt nevroleptikasyndrom.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A B01Dixyrazin
Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 70 mg til 2-åring og 75-100 mg til 2½-åring ga etter ventrikkeltømming lett og 800 mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 400 mg ga etter ventrikkeltømming lett til moderat, 625 mg (i løpet av 1 døgn) ga moderat, 1,5 g ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 6,25 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Skiller seg ut fra de andre virkestoffene i gruppen. CNS-depresjon dominerer. Ved høye doser er hjertepåvirkning noe mer vanlig. Øvrige symptomer se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (over).
Behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (over).
N05A B02Flufenazin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: Vurder kull ved alle inntak. > 0,5 mg til sykehus. 1,5 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming moderat, 4-5 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 10-11 mg til 3-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 7,5 mg ga moderat og 17,5-75 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (over).
N05A B03Perfenazin
Toksisitet: Barn: <4 mg forventes ingen eller lette symptomer. 16 mg til 2-åring ga lett til moderat og 96 mg til 16-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 120 mg ga moderat og 800 mg ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (over).
N05A B04Proklorperazin
Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 25 mg til 6-åring ga alvorlig forgiftning og 25 mg til 12-åring ga ekstrapyramidale symptomer. Voksne: 75 mg ga ekstrapyramidale symptomer.
Klinikk og behandling: Se Fentiazin med piperazinring i sidekjeden, N05A B (over).
N05A DButyrofenonderivater
N05A D01Haloperidol
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: Ekstrapyramidale symptomer har vært sett i terapeutisk dosering. 2 mg til 2-åring ga moderat, 3,5 mg til 2-åring ga alvorlig og 4 mg til 13-åring og 7-9 mg til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 100 mg ga moderat og 300-1000 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics, dysfagi og dystoni (spesielt hos barn) dominerer (kan debutere sent og vedvare i dager). Takykardi og hypotensjon. Hypo- eller hypertermi. Lette antikolinerge symptomer. Ved alvorlig forgiftning koma, bradykardi, forlenget QT-tid, ventrikulære arytmier som «torsades de pointes» og sirkulasjonssvikt. Ev. malignt nevroleptikasyndrom.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A EIndolderivater
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: CNS-depresjon, takykardi og hypotensjon dominerer. Tremor. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, bradykardi, forlenget QT-tid, ev. ventrikulære arytmier som «torsades de pointes» og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A E03Sertindol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (over).
N05A E04Ziprasidon
Toksisitet: Barn: <80 mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg til 1½-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 640 mg ga lett og 1-3,1 g ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Indolderivater, N05A E (over).
N05A FTioxantenderivater
N05A F01Flupentixol
Toksisitet: Barn: <1 mg forventes ingen eller lette symptomer. 2 mg til barn 10 måneder, 1-3 mg til 2-åring og 2,5-3,75 mg til 5-åring ga moderat og 18 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning. Voksne: 10-20 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon. Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics og dysfagi kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn). Hypotensjon og takykardi. Ataksi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon. Ev. malignt nevroleptikasyndrom.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A F03Klorprotiksen
Toksisitet: Barn: 30 mg til 1½-åring og 50 mg til barn 2-3 år ga moderat og 130 mg til 2½-åring ga svært alvorlig forgiftning. Voksne: 250-500 mg ga etter ventrikkeltømming lett, 400-1500 mg ga moderat, 1,5-2 g ga etter ventrikkeltømming alvorlig og 4,5 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon dominerer. Ev. ataksi, svimmelhet og antikolinerge symptomer (også i oppvåkningsfasen). Ved alvorlig forgiftning koma, kramper, sinustakykardi, hypotensjon, forlenget QT-tid, AV-blokk, breddeøkt QRS-kompleks, ev. arytmier. Rabdomyolyse, acidose og nyresvikt. Ekstrapyramidale symptomer er sjeldent.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsade de pointes». Antiarytmika bør i stor grad unngås. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A F05Zuklopentixol
Toksisitet: Cis-formen (zuklopentixoldekanoat) er mer toksisk en racematet. Barn: 25 mg (cis) til 1½-åring og maks. 30 mg til 2-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 150 mg (cis) og 350-700 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon. Ekstrapyramidale symptomer som parkinsonisme, dysartri, spasmer, stereotype ansiktsbevegelser, tics og dysfagi kan opptre sent i forløpet, men være langvarige (døgn). Ataksi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, sinustakykardi og hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A GDifenylbutylpiperidinderivativer
N05A G02Pimozid
Toksisitet: 4 mg til 2-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 4 mg til 4-åring ga etter ventrikkeltømming lett til moderat, 6 mg til 1,5-åring ga etter ventrikkeltømming og kull moderat og 64 mg til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 20 mg ga ingen symptomer, 50-60 mg ga etter ventrikkeltømming og kull alvorlig og 800 mg ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Haloperidol, N05A D01 (over).
N05A HDiazepiner, oksazepiner og tiazepiner
N05A H02Klozapin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <25 mg forventes ingen eller lette symptomer, men 50 mg til 1½-åring ga moderat til alvorlig forgiftning. 100 mg til 4-åring ga moderat og 100-200 mg til 2½-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 1-2 g ga etter ventrikkeltømming moderat, 6 g ga alvorlig og 10 g ga etter ventrikkeltømming svært alvorlig forgiftning. Ikke-brukere kan få alvorlig forgiftning ved forholdsvis lave terapeutiske doser. Alvorlige symptomer som koma er rapportert ved inntak av 100 mg.
Klinikk: CNS-depresjon og kardiovaskulære symptomer dominerer. Takykardi og hypotensjon. Forvirring, agitasjon, hallusinasjoner, mydriasis, hypersekresjon fra luftveiene, dyspné og urinretensjon. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper, uttalt hypotensjon, VES, AV-blokk, myokarditt, respirasjonsdepresjon, ARDS og acidose. Ev. ventrikkeltakykardi, hyper- eller hypotermi. Ved alvorlig forgiftning kan symptomene vare i flere døgn.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A H03Olanzapin
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: <5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 7,5-15 mg til 2½-åring ga moderat, 20 mg til 6-åring ga lett til moderat og 30-40 mg til 1½-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 30-120 mg ga lett, >120 mg ga moderat og >560 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Desorientering og CNS-depresjon. Svimmelhet, agitasjon, tåkesyn, miose ev. mydriasis. Takykardi og hypotensjon. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Koma, respirasjonsdepresjon, forlenget QT-tid, CK-stigning og rabdomyolyse. Ev. antikolinerge symptomer, kramper og arytmier.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A H04Quetiapin
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,25 g til 15-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 3-4 g ga lett til moderat og 9,6 og 15 g ga moderat forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, CNS-depresjon og agitasjon. Kvalme. Takykardi og hypotensjon. Ved alvorlig forgiftning: Forlenget QT-tid, VES, AV-blokk (I). Ev. kramper, antikolinerge symptomer, elektrolyttforstyrrelser og ekstrapyramidale symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert (kan vurderes også etter 2 timer ved risiko for alvorlig forgiftning). Symptomatisk behandling. EKG- overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A LBenzamider
N05A L03Tiaprid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Amisulprid, N05A L05 (under).
N05A L05Amisulprid
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 3 g og 3,6 g ga moderat og 4,6 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Lite beskrevet. CNS-depresjon, hypotensjon og takykardi. Ev. ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning forlenget QT-tid og andre EKG-forandringer, elektrolyttforstyrrelser, kramper og ev. arytmier og antikolinerge symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. EKG-overvåkning ved store doser. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden.
N05A NLitium
N05A N01Litium
Toksisitet: Overdoseringer er alvorligere for brukere av litium. Voksne brukere: S-litium 1,6-2,5 mmol/liter forventes lett, 2,5-3,5 mmol/liter forventes moderat til alvorlig og >3,5 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning. Alle brukere med akutt overdose bør til sykehus for å måle serumkonsentrasjonen. Voksne ikke-brukere: S-litium >4-6 mmol/liter forventes alvorlig forgiftning. Risikofaktorer er bl.a. dehydrering, hjertesvikt, redusert nyrefuksjon og enkelte legemiddelinteraksjoner (ACE-hemmere, NSAIDs og tiazider). For inntak hos barn eller annen toksisitetsvurdering, ring Giftinformasjonen.
Klinikk: Utvikling av moderate og alvorlige symptomer kan skje langsomt og forsinket i forhold til litiumverdien. Ved lett forgiftning: Kvalme, diaré, somnolens, forvirring, agitasjon, ataksi, tremor, hyperrefleksi og muskesvakhet. Ved moderat til alvorlig forgiftning: Rigiditet, muskelrykninger, nystagmus, delirium, elektrolyttforstyrrelser (spesielt hyponatremi og hypokalemi), hypotensjon, EKG-forandringer, alvorlige arytmier, koma, kramper, hypertermi, sirkulasjons- og nyresvikt.
Behandling: Brekkmiddel eller ventrikkelskylling hvis indisert. Brekkmiddel er antakelig best egnet da tablettene er store og vanskelige å få opp i ventrikkelsonden. Kull binder ikke litium. Følg S-litium. Symptomatisk behandling. Følg og korriger væske- og elektrolyttbalansen nøye. Unngå dehydrering. Hemodialyse hvis indisert. Indikasjoner: Akutt eller kronisk forgiftning hos brukere med S-litium >3 mmol/liter, vesentlig nedsatt nyrefuksjon og S-litium >2,5 mmol/liter, middels til alvorlige nevrologiske eller kardiovaskulære symptomer/tegn eller akutt forgiftning hos ikke-brukere med S-litium >4-6 mmol/liter i tillegg til symptomer/tegn. Dialysevæsken skal inneholde bikarbonatbuffer. Følg S-litium også etter dialyse (pga. redistribusjon).
N05A XAndre antipsykotika
N05A X08Risperidon
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 20 mg til 15-åring ga ekstrapyramidale symptomer og 60 mg til 13-åring ga etter kull lett forgiftning. Voksne: 15-100 mg ga lett til moderat og 100-300 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk: Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer (kan ha lang varighet). Svimmelhet, forvirring, kvalme og somnolens. Ved alvorlig forgiftning: Atrieflimmer, breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, ventrikulære arytmier, bradykardi, koma, elektrolyttforstyrrelser og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser. Følg elektrolytter.
N05A X12Aripiprazol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <1 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 180 mg ga lett forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon, kvalme, svimmelhet, tremor og ataksi. Hypotensjon og takykardi. Ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, forlenget QT-tid og arytmier. Ev. hyperglykemi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Ekstrapyramidale symptomer kan behandles med biperiden. EKG-overvåkning ved store doser.
N05BAnxiolytika
N05B ABenzodiazepinderivater
Toksisitet for gruppen: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Samtidig inntak av alkohol og CNS-depressive legemidler potenserer de toksiske effektene. For toksiske doser se de ulike virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: Ataksi, dysarti, svimmelhet, kvalme, muskelsvakhet, somnolens, men også irritabilitet, agitasjon og hallusinasjoner. Ev. mydriasis eller miose. Ved store doser koma, respirasjonsdepresjon, hypotermi, takykardi, ev. hypotensjon.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Observasjon med vekt på bevissthet og respirasjon. Flumazenil er indisert ved alvorlig forgiftning (respirasjonsdepresjon i tillegg til koma) for å unngå intubering og respiratorbehandling.
N05B A01Diazepam
Toksisitet: Barn: <1,5 mg/kg forventes ingen eller lette symptomer. 20-25 mg til 2-åringer ga lett til moderat og 30-40 mg til 2- og 3-åringer ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. 50 mg til 14-åring ga lett, 75 mg til 14-åring ga lett til moderat og 200 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 100-200 mg ga lett til moderat og 500 mg ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05B A04Oksazepam
Toksisitet: Barn: 15 mg til 2½-åring ga lett, 50 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming lett, 75 mg til 3-åring ga etter ventrikkeltømming moderat og 250 mg til 5-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 300-500 mg har gitt lette til moderate symptomer. 120 mg til eldre ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05B A06Lorazepam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de mer potente benzodiazepinderivatene. Barn: <1 mg forventes ingen eller lette symptomer. 2-5 mg til 6-åring ga lett til moderat og 9 mg til 3-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 15 mg ga lett og 20 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05B A09Klobazam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 100 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming og kull lett forgiftning. Voksne: 360 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05B A12Alprazolam
Toksisitet: Barn: <2 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1 mg til 1½-åring og 2 mg til 3-åring ga lett, 0,3 mg/kg til 8-åring ga moderat til alvorlig og 10 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 15 mg (og alkohol) ga alvorlig og 20-40 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over). I tillegg er uro og hallusinasjoner vanligere. Kramper, AV-dissosiasjon og asystoler er beskrevet.
Behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05B BDifenylmetanderivater
N05B B01Hydroksyzin
Toksisitet: Barn: <50 mg forventes ingen symptomer. 60-100 mg til 2-åring ga ingen til lett og 300 mg til 2-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 1-1,5 g ga lett og 1,5-2,5 g ga moderat forgiftning.
Klinikk: CNS-depresjon, ev. eksitasjon (særlig hos barn). Kramper, kvalme, sinustakykardi, ev. hypotensjon og urinretensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05B EAzaspirodekandionderivater
N05B E01Buspiron
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 400-2000 mg ga lett til moderat forgiftning.
Klinikk: Hodepine, svimmelhet, dysfori, CNS-depresjon, ev. ekstrapyramidale symptomer og kramper. Kvalme, miose, lett bradykardi og hypotensjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N05CHypnotika og sedativa
N05C ABarbiturater
N05C A04Barbital (diemal)
Langtidsvirkende barbiturat. For symptomer og behandling, se Fenobarbital, N03A A02, eller kontakt Giftinformasjonen.
N05C DBenzodiazepinderivater
N05C D02Nitrazepam
Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. 30 mg til 1½-åring ga moderat, 20-25 mg til 4½-åring ga lett til moderat, 10-30 mg til 13-åring ga ingen og 50 mg til 14-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 50-150 mg ga lett, 150-500 mg ga moderat og 225 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05C D03Flunitrazepam
Toksisitet: Det mest potente benzodiazepinderivatet. Få tabletter sammen med alkohol kan gi alvorlige symptomer (respirasjonsdepresjon). Barn: 0,25-0,5 mg til 3-åringer ga lett, 1 mg til 1-åring ga etter ventrikkeltømning moderat, 2 mg til 3-åring ga moderat til alvorlig, 2 mg til 6-åring ga moderat og 8 mg til 13-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 10 mg ga moderat og 13 mg (sammen med alkohol), 20 mg og 4 mg til eldre ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over). Raskt innsettende CNS-depresjon. I tillegg er uregelmessig respirasjon og apnéperioder karakteristisk allerede ved moderat forgiftning. Ev. bradykardi.
N05C D05Triazolam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. En av de mer potente benzodiazepinderivatene. Eldre er spesielt følsomme. Barn: <0,125 mg forventes ingen eller lette symptomer. 0,25-0,5 mg til 3-åringer ga lett forgiftning. Voksne: 1 mg ga lett forgiftning, 2,5 mg ga etter ventrikkeltømming moderat og 4-5 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over). CNS-depresjon dominerer, men kan gi aggressivitet og desorientering. Ev. bradykardi.
N05C D08Midazolam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 30 mg rektalt til 3½-åring ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05C FBenzodiazepinlignende midler
N05C F01Zopiklon
Toksisitet: Barn: <7,5 mg forventes ingen eller lette symptomer. 22,5 mg til 4-åring ga lett til moderat og ca. 30 mg til 6-åring ga moderat forgiftning. Voksne: 22,5-50 mg ga lett, 40 mg til eldre ga lett, 50-100 mg ga lett til moderat, 100 mg ga alvorlig (dyp bevisstløshet) og 187 mg sammen med alkohol ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over). Respirasjonsdepresjon særlig i kombinasjon med alkohol eller CNS-depressive legemidler. Ev. bradykardi, AV-blokk og elektrolyttforstyrrelser.
N05C F02Zolpidem
Toksisitet: Barn: <10 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <100 mg ga lett, 100-400 mg ga lett eller moderat og 700-800 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Benzodiazepinderivater, N05B A (over).
N05C HMelatoninreseptoragonister
N05C H01Melatonin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Lav akutt toksisitet. 300 mg daglig til voksne har gitt ingen eller få bivirkninger.
Klinikk: Tretthet og hodepine. Ev. hudrødme, magesmerter og diaré.
Behandling: Lite aktuelt. Kull og observasjon ved massive doser. Ev. symptomatisk behandling.
N05C MAndre hypnotika og sedativa
N05C M02Klometiazol
Toksisitet: Samtidig inntak av alkohol potenserer de toksiske effektene. Barn: <300 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 7,5-9 g ga moderat forgiftning.
Klinikk: CNS- og respirasjonsdepresjon, hypotensjon, takykardi, miose og hypotermi. Hypersalivasjon og hypersekresjon i luftveiene.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06Psykoanaleptika
N06AAntidepressiver
N06A AIkke-selektive monaminreopptakshemmere
Toksisitet for gruppen: TCA er de mest toksiske antidepressiva ved overdoser. Store individuelle variasjoner. Kontakt Giftinformasjonen for å vurdere toksisiteten ut i fra serumkonsentrasjoner. Generell grense barn: >10 mg/kg kan gi alvorlig forgiftning. Generell grense voksne: >10-20 mg/kg forventes moderate til alvorlige (livstruende) symptomer. Toksiske doser varierer mellom de ulike virkestoffene (se under).
Klinikk for gruppen: Symptomer er ofte etablert innen 6 timer etter inntak, og alvorlige symptomer kan opptre plutselig og overraskende. Sentrale antikolinerge effekter som agitasjon, hallusinasjoner, uro, ataksi og hypertermi. Perifere antikolinerge effekter som tørre slimhinner, tørr og varm hud, mydriasis, nedsatt eller fraværende GI-motilitet, urinretensjon og sinustakykardi. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, respirasjonsdepresjon, metabolsk acidose, hypokalemi, breddeøkt QRS-kompleks, ulike arytmier (først og fremst ventrikulære), hjertesvikt, hypotensjon og ev. kardiogent sjokk. I oppvåkningsfasen kan pasienten ha uttalte sentrale antikolinerge symptomer
Behandling for gruppen: Observer asymptomatiske pasienter i minst 6 timer, fortrinnsvis med telemetri. Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Vurder også dette etter mange timer, pga. antikolinerge effekter. Ved store inntak vurder en ekstra dose kull etter 4 timer. Symptomatisk behandling, spesielt fokus på korreksjon av metabolsk acidose, elektrolyttforstyrrelser, kardiovaskulære effekter, kramper, hypertermi og respirasjonsdepresjon. Korriger metabolsk acidose og ev. breddeøkt QRS-kompleks med hyperton natriumhydrogenkarbonat og hold pH mellom 7,4-7,5. Vurder hyperventilering. Kontinuerlig EKG-overvåkning. Noradrenalin kan ha bedre effekt enn andre vasopressorer. Magnesiumsulfat i.v. og «overdrive pacing» ved «torsades de pointes». Generell tilbakeholdenhet med antiarytmika (gruppe IA og IC kontraindisert). Ved hjertestans er det indisert med langvarig gjenoppliving, vurder ev. bruk av hjerte-/lungemaskin. Fysostigmin kan være indisert i oppvåkningsfasen, men bruk ikke rutinemessig (kan gi ledningsforstyrrelser). Lav terskel for kontakt med Giftinformasjonen.
N06A A04Klomipramin
Toksisitet: Barn: 25 mg til 2-åringer ga ingen eller lette symptomer. 125 mg til 2-åring og 175 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <750 mg forventes ingen eller lette symptomer. 750-2500 mg forventes moderat forgiftning. 2,5 g sammen med alkohol ga etter ventrikkeltømming alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (over).
N06A A06Trimipramin
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. 250 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig forgiftning. Voksne: <1,5 g ga lett til moderat, 500 mg til eldre ga moderat til alvorlig og 1,75 g og 2 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (over).
N06A A09Amitriptylin
Toksisitet: Barn: 50 mg til 3-åring ga lett, 60 mg til 2-åring og 75 mg til 3-åring ga moderat, 75 mg til 7-åring ga lett, 125-250 mg til 6-åring ga etter ventrikkeltømming moderat til alvorlig og 100-125 mg til 13-åring og 200 mg til 14-åring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: <500 mg ga lett til moderat, >500 mg ga moderat til alvorlig og 625-750 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (over).
N06A A10Nortriptylin
Toksisitet: Barn: 150-200 mg til 1½-åring ga etter ventrikkeltømming alvorlig til svært alvorlig, 300 mg til 5-åring ga etter ventrikkeltømming moderat, 375 mg til 4-åring ga svært alvorlig, 400 mg til 5-åring ga alvorlig til svært alvorlig og 150-200 mg til 13-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: <600 mg ga lett til moderat og 600 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (over).
N06A A12Doksepin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Ikke-selektive monoaminreopptakshemmere, N06A A (over).
N06A BSelektive serotoninreopptakshemmere
Toksisitet for gruppen: Økt toksisitet ved samtidig inntak av alkohol eller andre legemidler som påvirker CNS. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis). For toksiske doser se de enkelte virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: Kvalme, brekninger, uro, skjelvinger og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper (kan debutere tidlig), takykardi, hypertensjon, ulike EKG-forandringer som ST-T-endringer, forlenget QT-tid og breddeøkt QRS-kompleks. Ev. arytmier, respirasjonsdepresjon, elektrolyttforstyrrelser, CNS-eksitasjon, hypertermi, antikolinerge og ekstrapyramidale symptomer.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotoninergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.
N06A B03Fluoksetin
Toksisitet: Barn: <20 mg forventes ingen eller lette symptomer. Opp til 700 mg til 4-åring ga moderat forgiftning. Voksne: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer. Opp til 1,5 g ga moderat forgiftning. Enkeltstående tilfeller med 1,2-1,4 g ga alvorlig forgiftning. Relativ lang halveringstid.
Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (over).
N06A B04Citalopram
Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 120 mg til 11-åring (over 9 timer) ga lett forgiftning. Voksne: <600 mg forventes ingen eller lette symptomer. 600-1900 mg ga moderat til alvorlig og >1900 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (over).
N06A B05Paroksetin
Toksisitet: Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. 300 mg til tenåring ga etter ventrikkeltømming moderat forgiftning. Voksne: 140-300 mg ga lett, 300-800 mg ga lett til moderat og 3,7 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (over).
N06A B06Sertralin
Toksisitet: Barn: <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. 400 mg til 5-åring utløste serotoninergt syndrom. Voksne: Inntil 1 g ga lett til moderat og 1-3 g ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (over).
N06A B08Fluvoksamin
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: <1 g forventes ingen eller lette symptomer. 4,5 g ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (over).
N06A B10Escitalopram
Toksisitet: Vil teoretisk være dobbelt så toksisk som citalopram. Se Citalopram, N06A B04 over), men halver dosene. Barn: Begrenset erfaring med overdoser. 220 mg til 12-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: 360 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Selektive serotoninreopptakshemmere, N06A B (over).
N06A FMAO-hemmere, ikke-selektive
N06A F03Fenelzin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis). Samtidig inntak av tyraminrik mat (eks. noen typer ost) kan gi forgiftning ved terapeutiske doser. Voksne: Toksisk dose ca. 100-150 mg (gjelder fenelzin).
Klinikk: Symptomer kan komme etter latens på 6-12 timer. Ortostatisk hypotensjon (ved lette tilfeller), takykardi, hypertoni, blekhet, mydriasis, svette, motorisk uro, hyperirritabilitet, muskelfasikulasjoner, hyperrefleksi, agitasjon og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning hypertensjon, uttalt muskelspasme, hypertermi, koma, kramper, arytmier og hjerneødem. Hypotensjon og sirkulasjonssvikt.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Observasjon med spesielt fokus på sirkulasjon, bevissthet, kramper og kroppstemperatur. Følg EKG. Symptomatisk behandling. Etablert forgiftningsklinikk vil ha forventet varighet på 3-4 døgn.
N06A F04Tranylcypromin
Toksisitet: Se Fenelzin, N06A F03 (over).
Klinikk og behandling: Se Fenelzin, N06A F03 (over).
N06A GMAO-hemmere, type A
N06A G02Moklobemid
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <600 mg forventes ingen eller lette symptomer, men kombinasjon med andre legemidler kan øke toksisiteten. Voksne: 1,5-2 g ga lett, 950 mg-7 g ga moderat og 6-9 g (siste i kombinasjon med ikke-selektive MAO-hemmer) ga svært alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (f.eks. endret bevissthet, økt muskelaktivitet, takykardi, hyperrefleksi, hypertermi, diaré og mydriasis).
Klinikk: Kvalme, brekninger, uro, forvirring, agressivitet, hallusinasjoner og nedsatt bevissthet. Takykardi og hypertensjon. Ved alvorlig forgiftning: Eksitasjon, hypertermi, ev. forlenget QT-tid, taky- eller bradyarytmier og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling med vekt på CNS, kroppstemperatur, hjerte og sirkulasjon. Kontinuerlig EKG ved store doser. Ved serotoninergt syndrom vurder spesielt nedkjøling, benzodiazepiner og hydrering.
N06A XAndre antidepressiver
N06A X03Mianserin
Toksisitet: Barn: <60 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 580 mg ga lett, 900-1500 mg ga moderat og 900 mg ga alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B).
Klinikk: Hodepine, tinnitus og CNS-depresjon. Ved alvorlig forgiftning: Taky- eller bradykardi, AV-blokk (I-III), ventrikulære arytmier, hypo- eller hypertensjon, koma og kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser.
N06A X11Mirtazapin
Toksisitet: Barn: <30 mg forventes ingen eller lette symptomer. 60 mg til 3-åring ga lett forgiftning. Voksne: 300 mg ga ingen, 360-2400 mg ga lett til moderat og 75 mg til eldre ga lett forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B).
Klinikk: CNS-depresjon, forvirring, uro og takykardi. Ved alvorlig forgiftning: EKG-påvirkning og ev. kramper.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG ved store doser.
N06A X12Bupropion
Toksisitet: Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <150 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: Kramper er beskrevet fra 575 mg. Høy risiko for kramper ved doser >1,5 g. 1-4,5 g ga moderat og 9 g ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Tremor, uro, agitasjon, forvirring, svimmelhet og parestesier. Kramper er vanlig og kan debutere tidlig eller sent i forløpet (>24 timer ved depot). Sinustakykardi og hypertensjon. Hypokalemi, hallusinasjoner, CNS-depresjon og ekstrapyramidale symptomer. Ved alvorlig forgiftning også breddeøkt QRS-kompleks, forlenget QT-tid, SVES, grenblokk, ev. alvorlige arytmier og rabdomyolyse.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06A X16Venlafaksin
Toksisitet: Generelt mer toksisk i overdose enn andre nyere antidepressiva. Økt risiko for pasienter med lav krampeterskel. Barn: Begrenset erfaring med overdoser. <75 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: <1,5 g forventes ingen eller lett, 1,5-3 g moderat og >3-4 g alvorlig forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B).
Klinikk: CNS-depresjon, takykardi, kvalme og tremor. Kramper kan debutere tidlig. Rabdomyolyse. Ev. hypertermi, mydriasis og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: ST-T-forandringer, breddeøkt QRS-kompleks og forlenget QT-tid. Koma. Hyper- eller hypotensjon. Ventrikkeltakykardi (ev. «torsades de pointes») og ventrikkelflimmer. Alvorlige hjertesymptomer kan opptre sent i forløpet, spesielt ved inntak av depotpreparater.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Kontinuerlig EKG i minst 24 timer ved store doser. Ved etablert, alvorlig forgiftning kan symptomene være vanskelige å behandle. Ved hjertestans kan det være indisert med langvarig gjenoppliving.
N06A X18Reboxetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <6 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 40-200 mg ga ingen eller lette symptomer.
Klinikk: CNS-eksitasjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, CNS-depresjon, takykardi, hyper- eller hypotensjon. Ev. EKG-forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06A X21Duloksetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 400-1800 mg ga lett forgiftning. Kombinasjon med andre legemidler som øker serotoninnivået, kan gi serotoninergt syndrom (se ev. N06A B).
Klinikk: Skjelvinger, CNS-depresjon, takykardi, ev. mydriasis og urinretensjon. Ved alvorlig forgiftning: Kramper og EKG-forandringer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06BPsykostimulantia, midler ved ADHD og nootropika
N06B ASentralt virkende sympatomimetika
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: Symptomer fra hjerte-karsystemet og CNS dominerer, men nesten alle organer kan bli påvirket. Ved lett til moderat forgiftning: Irritabilitet, uro, rastløshet, søvnproblemer, mydriasis, hyperventilasjon, økt kroppstemperatur, skjelvinger, svimmelhet og hyperrefleksi. Hypertensjon og takykardi. Agitasjon, angst, panikk, forvirring, hallusinasjoner, psykose og delirium. Ved alvorlig forgiftning: Hypertermi (>40°C), koma, kramper, rabdomyolyse, metabolsk acidose og nyresvikt. CNS- og respirasjonsdepresjon. Uttalt hypertensjon og takykardi (men også hypotensjon), arytmier, DIC, sirkulasjonskollaps og multiorgansvikt. Hjerneblødning og hjerteinfarkt kan oppstå. Symptomer opptrer ofte innen 1-2 timer etter eksponering, lengre ved depottabletter.
Behandling for gruppen: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Vurder å følge EKG. Symptomer fra CNS, sirkulasjon og respirasjon stabiliseres. Unngå betablokkere. Viktig med rask avkjøling ved høy kroppstemperatur. Unngå vanlige antipyretika. Rehydrering. Diazepam i.v. mot karspasmer samt uro/agitasjon. Sedering er viktig, ev. mørkt og rolig rom. Kontakt Giftinformasjonen ved behov. For oppfølging/behandling av «body packers» finnes egne anbefalinger, kontakt Giftinformasjonen.
N06B A01Amfetamin
Toksisitet: Individuell følsomhet og toleranseutvikling gjør det vanskelig å angi toksisk og letal amfetamindose. Alvorlig reaksjon selv ved lave doser kan ikke utelukkes. Inntak hos barn: Til sykehus. Voksne: Den kliniske tilstanden er av størst betydning for å vurdere om pasienten skal til legevakt/sykehus. Letale forgiftninger er beskrevet hos voksne fra rundt 100-120 mg ren amfetamin, men brukere kan tolerere vesentlig større doser uten betydelige symptomer.
Klinikk og behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (over).
N06B A02Deksamfetamin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Deksamfetamin (rent høyredreiende isomer) er mer toksisk enn racemisk amfetamin (teoretisk ca. 1,5 mer toksisk, men individuell følsomhet er betydelig). Se Amfetamin, N06B A01 (over).
Klinikk og behandling: Se Amfetamin, N06B A01 (over).
N06B A04Metylfenidat
Toksisitet: Individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Barn: <1 mg/kg forventes ingen symptomer. >2 mg/kg eller ved etablerte symptomer, til sykehus. Voksne: <300 mg forventes ingen eller lette symptomer. 1,6 g ga moderat til alvorlig forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (over). Metylfenidat gir som regel et lettere symptombilde.
N06B A07Modafinil
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100 mg forventes ingen symptomer. Voksne: 800 mg ga lett og 4,5 g ga moderat forgiftning.
Klinikk: Trolig hodepine, uro, svimmelhet, agitasjon, eksitasjon, dyskinesi, munntørrhet og kvalme. Takykardi, hypertensjon, brystsmerter, ev. arytmier. Se ev. Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (over).
Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (over).
N06B A09Atomoksetin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: 180 mg (5,3 mg/kg) til 12-åring ga lett, 480 mg til 14-åring ga lett til moderat og 2,84 g til 17-åring ga moderat forgiftning.
Klinikk: Hodepine, uro, svimmelhet, agitasjon, nystagmus, hyperaktivitet, kramper og ev. CNS-depresjon. Takykardi, hypertensjon, ev. forlenget QT-tid. Kvalme, mydriasis og urinretensjon. Se ev. Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (over).
Behandling: Se Sentralt virkende sympatomimetika, N06B A (over).
N06B CXantinderivater
N06B C01Koffein
Toksisitet: Toksisk dose ca. 20 mg/kg. Barn: 2-3 g til 1-åring ga svært alvorlig, 2,5-3 g til 15-åring ga lett til moderat og 6 g til 16-åring ga alvorlig forgiftning. Voksne: 2 g ga lett, 3 g ga moderat til alvorlig og 10 g ga svært alvorlig forgiftning.
Klinikk: Kvalme, hodepine, svimmelhet, uro, øresus, tremor, eksitasjon, takykardi, takypné og økt urinmengde. Ved alvorlig forgiftning: Hypertermi, hyperventilasjon, hypokalemi, hyponatremi og ev. hematemese. Hallusinasjoner, ev. delirium og kramper (også status epilepticus). Respirasjonsdepresjon. Hypertensjon, ventrikkeltakykardi, ventrikkelflimmer, hjerteinfarkt, VES og sirkulasjonskollaps. Ev. rabdomyolyse og nyresvikt.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling. Observasjon med vekt på sirkulasjon, CNS og respirasjon. Vurder protonpumpehemmer i.v. ved hematemese.
N06B XAndre psykostimulantia
N06B X03Piracetam
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk: Trolig hodepine, uro, forvirring, hallusinasjoner, CNS-depresjon og GI-symptomer.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N06DMidler mot demens
N06D AAntikolinesteraser
Toksisitet for gruppen: Se de ulike virkestoffene (under).
Klinikk for gruppen: Økt spyttsekresjon, økt tåreflod, rastløshet, kaldsvetting, ansiktsrødme og muskelsvakhet. Bradykardi, hypotensjon og hypotermi. Miose, dobbeltsyn, kvalme, magesmerter og diaré. Ved alvorlig forgiftning: Bronkospasme, dyspné, økt bronkialsekresjon, lungeødem, kramper, koma, kolikk, respirasjons- og sirkulasjonssvikt.
Behandling for gruppen: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Atropin ved uttalte kolinerge symptomer. Øvrig symptomatisk behandling.
N06D A02Donepezil
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle variasjoner. Voksne: 20 mg til eldre ga ingen, 50 mg til eldre ga lett til moderat og 70 mg ga lett forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (over).
N06D A03Rivastigmin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle variasjoner. Voksne: 7,5 mg til eldre ga lett og 40-90 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (over).
N06D A04Galantamin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Individuelle variasjoner. Voksne: 20 mg og 32 mg ga lett mens 32 mg i et annet tilfelle ga alvorlig forgiftning (ventrikkeltakykardi og «torsades de pointes»).
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (over).
N06D XAndre midler mot demens
N06D X01Memantin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <40 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 400 mg ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Svimmelhet, hodepine, CNS-depresjon, men også forvirring, motorisk uro, eksitasjon, hallusinasjoner og kramper. Takykardi. Kvalme.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07Andre midler med virkning på nervesystemet
N07AParasympatika
N07A AAntikolinesteraser
N07A A01Neostigmin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Voksne: 60 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (over).
N07A A02Pyridostigmin
Toksisitet: Barn: 60 mg til 3-åring ga ingen symptomer. Voksne: 600-1200 mg ga moderat forgiftning.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (over).
N07A BKolinestere
N07A B01Karbakolin
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser.
Klinikk og behandling: Se Antikolinesteraser, N06D A (over).
N07BMidler ved avhengighetslidelser
N07B AMidler ved nikotinavhengighet
N07B A01Nikotin
Toksisitet: Varierer, avhengig av formulering. Toleranseutvikling. Tygging av tyggegummi eller suging på tabletter er generelt farligere enn å svelge preparatene hele. Barn: 2 mg (tyggegummi) til 2-åring ga lett, 4 mg (sugetabletter) til 7-åring ga lett og 4-8 mg (tyggegummi) til barn 3-5 år ga moderat forgiftning. ½ plaster (21 mg/24 time) til 4-åring ga lett til moderat forgiftning. Voksne: 1,5 mg (3 doser nesespray) til ikke-røyker ga lett forgiftning. Letal forgiftning beskrevet ved bruk av flere plaster samtidig uten å redusere tobakkonsumet. Ved annen toksisitetsvurdering ring Giftinformasjonen.
Klinikk: Ved lett forgiftning: Kvalme, brekninger (vanlig), økt spyttsekresjon, magesmerter, blekhet, svetting og lett takykardi. Svimmelhet, hodepine, agitasjon og sløvhet. Ved alvorlig forgiftning: Kramper, koma, bradykardi, hypotensjon, arytmier og respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07B A03Vareniklin
Begrenset erfaring med overdoser. Symptomatisk behandling.
N07B BMidler ved alkoholavhengighet
N07B B01Disulfiram
Toksisitet: Barn: Spesielt følsomme. <400 mg forventes ingen eller lette symptomer. >2,5 g har gitt svært alvorlige forgiftninger med sekveler. Voksne: 6 g ga ingen og 18 g ga moderat forgiftning. Selv terapeutiske doser sammen med alkohol kan gi uttalt forgiftning.
Klinikk: Langsomt innsettende: Kvalme, brekninger, hodepine, ataksi, motorisk uro, CNS-depresjon, irritabilitet og hallusinasjoner. Ved alvorlig forgiftning: Koma, kramper og hypotermi. Hypotensjon og takykardi. Symptomer i kombinasjon med alkohol: Raskt innsettende (ofte minutter): Hudrødme, svette, pulserende hodepine, svimmelhet, uro, forvirring, kvalme, brekninger, tungpust, hyperventilasjon, takykardi og brystsmerter. Ved alvorlig forgiftning: Uttalt hypotensjon, arytmier, koma, sirkulasjonssvikt, kramper og ev. respirasjonsdepresjon.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling ofte tilstrekkelig. Diazepam og ev. betablokkere kan ha god effekt, spesielt for symptomene etter kombinasjon med alkohol. Ved alvorlig forgiftning og samtidig inntak av alkohol vurder fomepizol (blokkerer nedbryting av etanol). Kontakt Giftinformasjonen ved behov.
N07B B03Akamprosat
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <660 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 16 g ga ingen og 26 g og 30 g ga lett forgiftning.
Klinikk: Diaré, magesmerter, kvalme, svimmelhet og forvirring. Ev. nyrepåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07B CMidler ved opioidavhengighet
N07B C02Metadon
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Toleranseutvikling. Barn: Til sykehus. Voksne (uten toleranse): 20 mg, 40 mg og 60 mg (kombinert med alkohol) ga alvorlig forgiftning.
Klinikk: Kvalme og obstipasjon. Blek, fuktig hud, hypotermi. CNS-depresjon, kramper (spesielt barn), respirasjonsdepresjon (selv om pasienten er kontaktbar) og uttalt miose. Bradykardi, hypotensjon, sirkulasjonssvikt, ev. forlenget QT-tid og «torsades de pointes». Acidose. Risiko for rabdomyolyse, nyresvikt og ikke-kardielt lungeødem. Vær oppmerksom på at alvorlige symptomer kan komme sent i forløpet og ha lang varighet.
Behandling: Ventrikkelskylling og kull hvis indisert. Nalokson ved uttalt CNS- og respirasjonsdepresjon. Gjentatte doser med nalokson kan være nødvendig. Respiratorbehandling ved pulmonale komplikasjoner eller manglende effekt av nalokson. Øvrig symptomatisk behandling.
N07XAndre midler med virkning på nervesystemet
N07X X02Riluzol
Toksisitet: Begrenset erfaring med overdoser. Barn: <100 mg forventes ingen eller lette symptomer. Voksne: 3 g ga methemoglobinemi.
Klinikk: Krafløshet, svimmelhet, hodepine, uro, agitasjon og somnolens. Ved alvorlig forgiftning: Koma, takykardi og methemoglobinemi. Ev. hypertensjon og leverpåvirkning.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
N07X X04Natriumoksybat
Toksisitet: Store individuelle variasjoner. Barn: Begrenset erfaring med overdoser. Til sykehus. Voksne (uten toleranse): Lav terskel for sykehusobservasjon.
Klinikk: Raskt innsettende CNS-depresjon. Ev. fluktuasjoner i bevissthetsgrad, miose, kvalme, hypotermi, nedsatt muskeltonus eller muskelrykninger. Ved alvorlig forgiftning: Koma, ev. kramper. Bradykardi og respirasjonsdepresjon. Agitasjon og forvirring i oppvåkningsfasen. Amnesi.
Behandling: Ventrikkeltømming og kull hvis indisert. Symptomatisk behandling.
Print link