T | TABLETTER 10 mg, 20 mg, 40 mg og 80 mg: Hver tablett inneh.: Atorvastatinkalsium
tilsv. atorvastatin 10 mg, resp. 20 mg, 40 mg og 80 mg, laktose, hjelpestoffer.
Fargestoff: Titandioksid (E 171). | | Indikasjoner: Hyperlipoproteinemi når kost- og livsstilsendringer
ikke gir tilstrekkelig risikoreduksjon. Til forebygging av kardiovaskulære
hendelser hos pasienter som vurderes å ha høy risiko for første kardiovaskulære
hendelse som et tillegg til korrigering av andre risikofaktorer. | | Dosering: Hyperlipoproteinemi: Pasienten
skal settes på standard kolesterolsenkende diett før atorvastatinbehandling
initieres, og skal fortsette dietten under behandling med atorvastatin.
Den vanlige startdose er 10 mg 1 gang daglig. Dosering bør individualiseres
basert på LDL-kolesterolnivå ved behandlingsstart, behandlingsmål
og pasientens respons på behandling. Forebygging av kardiovaskulær
sykdom: I primærprofylaksestudier er dosen 10 mg/dag. Høyere
dosering kan være nødvendig for å oppnå (LDL-) kolesterolnivåer iht.
gjeldende retningslinjer. Terapeutisk respons sees innen 2 uker, og
maks. respons oppnås vanligvis innen 4 uker. Dosejusteringsintervaller
bør være 4 uker eller mer. Maks. dose er 80 mg 1 gang daglig. Atorvastatin
kan gis alene eller i kombinasjon med gallesyrebinder (40 mg atorvastatin
pluss resin). Dosen kan tas når som helst på dagen, med eller uten
mat. Hos eldre og pasienter med nyresykdom er dosejustering ikke nødvendig. | | Kontraindikasjoner: Aktiv leversykdom eller uforklarlig vedvarende
forhøyede serumtransaminaser til over 3 ganger øvre normalnivå, myopati,
graviditet og amming. Kvinner i fertil alder som ikke benytter egnet
antikonsepsjonsmiddel. Overømfintlighet for atorvastatin eller noen
av hjelpestoffene i preparatet. |
| Forsiktighetsregler: Levereffekter: Leverfunksjonstester
anbefales utført før behandlingsstart og regelmessig under behandlingen.
Pasienter som utvikler forhøyede transaminasenivåer bør monitoreres
inntil tilstanden er normalisert. Der serumtransaminaser stiger til
over 3 ganger øvre referanseverdi og forblir på dette nivået, anbefales
dosereduksjon eller seponering av preparatet. Atorvastatin bør brukes
med forsiktighet hos pasienter med høyt alkoholkonsum og/eller med
leversykdom i anamnesen. Forsiktighet bør utvises ved samtidig behandling
med andre substanser som metaboliseres via cytokrom P-450 3A4. Muskeleffekter: Atorvastatin og andre HMG-CoA-reduktase-hemmere
kan i sjeldne tilfeller påvirke skjelettmuskulaturen og gi myalgi,
myositt og myopati. Kan utvikle seg videre til rabdomyolyse, en potensiell
livstruende tilstand karakterisert av markert forhøyede kreatinkinasenivåer
(CK) (>10 ganger øvre normalnivå), myoglobinemi og myoglobinuri, som
kan føre til nyresvikt. Atorvastatin bør forskrives med forsiktighet
til pasienter med predisponerende faktorer for rabdomyolyse. CK bør
måles før oppstart av statinbehandling når det foreligger nyresvikt,
hypotyreose, tidligere erkjent muskelsykdom eller familiær muskelsykdom,
tidligere muskelpåvirkning med statin eller fibrat, tidligere leversykdom
eller alkoholmisbruk. Hos eldre (>70 år) bør nødvendigheten av målinger
sees i forhold til andre faktorer som disponerer for rabdomyolyse.
I disse situasjonene bør risikoen ved behandling vurderes i forhold
til mulige fordeler og klinisk monitorering er anbefalt. Hvis CK er
signifikant forhøyet i utgangspunktet (>5 ganger over øvre normalnivå),
bør behandlingen ikke startes. CK bør ikke måles etter kraftige fysiske
anstrengelser eller når det foreligger andre plausible årsaker til
forhøyet kreatinkinase, da dette gjør tolkningen av resultatene vanskelig.
Hvis CK er signifikant forhøyet i utgangspunktet (> 5 ganger øvre
normalnivå), bør målingene gjentas i løpet av 5-7 dager for å bekrefte
resultatet. Pasienten skal oppfordres til straks å kontakte lege dersom
muskelsmerter, muskelkramper eller muskelsvakhet skulle oppstå, spesielt
hvis dette ledsages av sykdomsfølelse eller feber. Dersom slike symptomer
opptrer bør CK måles. Dersom CK er betydelig forhøyet (>5 ganger øvre
normalnivå) bør behandlingen stoppes. Dersom muskulære symptomer er
kraftige og gir daglig ubehag selv om CK er <5 ganger øvre normalnivå,
bør seponering overveies. Dersom symptomene blir borte og CK normaliseres,
kan det vurderes å gjenoppta behandlingen med atorvastatin, eller
ev. et annet statin, men da med laveste dose og under nøye oppfølging.
Atorvastatin skal seponeres hvis klinisk signifikant forhøyning av
CK oppstår (>10 ganger øvre normalnivå), eller hvis rabdomyolyse diagnostiseres
eller mistenkes. Risikoen for rabdomyolyse er økt ved kombinasjonsbehandling
med legemidler som ciklosporin, erytromycin, klaritromycin, itrakonazol,
ketokonazol, nefazodon, niacin, gemfibrozil, andre fibrater eller
hiv-proteasehemmere. Fertile kvinner skal benytte egnet antikonsepsjonsmiddel
under behandling. Farmakokinetiske data hos barn foreligger ikke.
I en karsinogenstudie utført på mus med svært høye doser (ca. 250
ganger maks. anbefalt humandose, basert på mg/kg kroppsvekt), er det
sett økt forekomst av hepatocellulære adenomer og karsinomer. | | Interaksjoner: Risikoen for myopati ved behandling med andre
legemidler i denne klassen øker ved samtidig administrering av ciklosporin,
fibrater, makrolidantibiotika inkl. erytromycin og klaritromycin,
nefazodon og antimykotika i azolgruppen inkl. itrakonazol og hiv-proteasehemmere
eller niacin, og i sjeldne tilfeller har det resultert i rabdomyolyse
med renal dysfunksjon sekundært til myoglobinuri. Grapefruktjuice
inneholder en eller flere komponenter som hemmer CYP 3A4, og kan øke
plasmakonsentrasjonen av legemidler som metaboliseres via CYP 3A4.
Samtidig inntak av store mengder grapefruktjuice (>1 liter daglig)
er derfor ikke anbefalt. Plasmakonsentrasjoner kan påvirkes ved samtidig
behandling med erytromycin eller klaritromycin (konsentrasjonen av
atorvastatin øker), digoksin (konsentrasjonen av digoksin øker ca.
20% ved høye atorvastatindoser), orale antikonsepsjonsmidler (økte
konsentrasjoner av noretisteron og etinyløstradiol). Kolestipol (konsentrasjonen
av atorvastatin reduseres med 25%), imidlertid er den lipidsenkende
effekt større enn ved monoterapi. Antacida inneholdende magnesium-
og aluminiumhydroksid reduserer konsentrasjonen av atorvastatin med
35%, dette påvirker imidlertid ikke LDL-kolesterolreduksjonen. Samtidig
administrering av atorvastatin og warfarin forårsaket de første behandlingsdagene
en liten reduksjon i protrombintiden, som gikk tilbake til det normale
innen 15 dager med atorvastatinbehandling. | | Graviditet/Amming: Se Kontraindikasjoner. Overgang i placenta: Risiko ved bruk under graviditet er ikke klarlagt.
Dyrestudier indikerer at HMG-CoA-reduktasehemmere kan influere på
utviklingen av embryo eller føtus. Overgang i morsmelk: Risiko ved bruk under amming er ikke klarlagt. | | Bivirkninger: Tolereres vanligvis godt. Bivirkninger har
vanligvis vært milde og forbigående. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Obstipasjon, flatulens,
dyspepsi, abdominalsmerter, diaré, kvalme. Hud: utslett, kløe. Muskel-skjelettsystemet:
Myalgi, artralgi. Nevrologiske: Hodepine, svimmelhet, parestesier,
hypoestesi. Psykiske: Søvnløshet. Øvrige: Asteni, brystsmerter, ryggsmerter,
perifert ødem, allergiske reaksjoner. Mindre hyppige: Blod: Trombocytopeni. Endokrine: Håravfall,
hyperglykemi, hypoglykemi, pankreatitt. Gastrointestinale: Anoreksi,
oppkast. Hud: Urticaria. Hørsel: Tinnitus. Muskel-skjelettsystemet:
Myopati. Nevrologiske: Perifer nevropati. Psykiske: Amnesi. Urogenitale:
Impotens. Øvrige: Ubehag, vektøkning. Sjeldne (<1/1000): Lever: Hepatitt, kolestatisk ikterus. Muskel-skjelettsystemet:
Myositt, rabdomyolyse. Svært sjeldne (<1/10 000) bivirkninger er
angionevrotisk ødem, bulløst utslett (inkl. erythema multiforme, Stevens-Johnsons
syndrom og toksisk epidermal nekrolyse) og anafylaksi. Forhøyede serumtransaminasenivåer
er rapportert. Disse forandringene er vanligvis milde, forbigående
og krever ikke avbrytelse av behandling. Klinisk viktige økninger
(>3 ganger øvre normalnivå) av serumtransaminaser oppsto hos 0,8%
av pasientene. Disse forandringene er doserelaterte og reversible.
Forhøyede serumnivåer av CK >3 ganger øvre normalnivå er sett hos
2,5% i kliniske forsøk. CK >10 ganger øvre normalnivå er sett hos
0,4%. | | Overdosering/Forgiftning: Behandling: Symptomatisk. Leverfunksjonsprøver og serumkreatininkinasenivåer
skal følges. Grunnet stor proteinbindingsgrad antas hemodialyse ikke
å ha effekt. Se Giftinformasjonens anbefalinger C10A A05. | | Egenskaper: Klassifisering: HMG-CoA (hydroksymetylglutaryl-koenzym A)-reduktasehemmer. Virkningsmekanisme: Selektiv konkurrerende hemmer av HMG-CoA-reduktase
som er det hastighetsbegrensende enzym i kolesterolsyntesen. Atorvastatin
reduserer totalkolesterol, LDL-kolesterol, apolipoprotein B og triglyserider.
I varierende grad øker HDL-kolesterol samt apolipoprotein A. Endringene
er sammenfallende hos pasienter med heterozygot familiær hyperkolesterolemi,
ikke-familiære former av hyperkolesterolemi, kombinert hyperlipidemi
samt hos pasienter med ikke-insulinavhengig diabetes mellitus. Atorvastatin
reduserer effektivt LDL-kolesterol hos et flertall av pasienter med
homozygot familiær hyperkolesterolemi, en pasientgruppe som vanligvis
ikke responderer på lipidsenkende farmakologisk behandling. Ved koronar
hjertesykdom har 80 mg vist å kunne hindre progresjon av aterosklerotisk
plakk. Atorvastatin 10 mg gitt som primærprofylakse til hhv. hypertonikere
med tilleggsrisikofaktorer og type 2 diabetespasienter med tilleggsrisikofaktorer
har vist signifikant reduksjon i risikoen for kardiovaskulære hendelser. Absorpsjon: Raskt, maks. plasmakonsentrasjon innen 1-2
timer. Absolutt biotilgjengelighet av atorvastatin er ca.12%, grunnet
gastrointestinal- og «first pass»-metabolisme. Systemisk
tilgjengelighet av HMG-CoA-reduktasehemmeraktivitet er ca. 30%. Plasmakonsentrasjonen
øker markant hos pasienter med kronisk alkoholisk leversykdom. Proteinbinding: ≥98%. Fordeling: Distribusjonsvolum er ca. 381 liter. Halveringstid: Atorvastatin: Ca. 14 timer. Metabolitter: 20-30
timer. Metabolisme: Via cytokrom P-450 3A4. Ca. 70% av sirkulerende
HMG-CoA-reduktasehemmende aktivitet kan tilskrives aktive metabolitter. Utskillelse: Primært via gallen. | | Pakninger og priser: 10 mg: 30 stk. (blister) kr 213,80 (trinnpris: kr 54,10). 100
stk. (blister) kr 638,70 (trinnpris: kr 163,20). 20 mg: 30 stk. (blister) kr 337,30 (trinnpris: kr 78,70). 100
stk. (blister) kr 1042,70 (trinnpris: kr 246,20). 40 mg: 30 stk. (blister) kr 370,00 (trinnpris: kr 88,60). 100
stk. (blister) kr 1151,80 (trinnpris: kr 279,20). 80 mg: 100 stk. (blister) kr 1214,30. | | Refusjon: Se Refusjonslisten, C10A A05 - 1 10 mg, 20 mg, 40 mg Se Refusjonslisten, C10A A05 - 2 80 mg. | | Sist endret: 02.07.2010 (priser oppdateres hver 14. dag, ev. refusjon hver måned) |
|